| dc.description.abstract | Oppgaven tar for seg pengepolitikken i Norge og er en vurdering av parametere i rentesettingen. Problemstillingen er: ”Hvilke parametre inngår i Norges Banks rentesetting, og bør aktivapriser i større grad bli hensyntatt?” Denne problemstillingen studeres ved å se på teori og modeller bak Norges Banks rentesetting. Oppgaven tar for seg etablerte parametre og hvordan sentralbanken har tenkt i oppbygningen av sine modeller. I tillegg inneholder oppgaven en gjennomgang av hvordan pengepolitikken har utviklet seg. Herunder belyses den dynamiske prosessen og teoretiske utviklingen som ligger bak erkjennelsen av at pengepolitikken på lang sikt ikke kan påvirke realøkonomien. Det historiske perspektivet gir et innblikk i hvordan pengepolitikken er blitt vurdert tidligere, med både muligheter og begrensninger, og gir som sådan innblikk i forbindelse med å finne et mulig ”neste steg” i pengepolitikken. På bakgrunn av teori og modeller som blir presentert i oppgaven er det ingen tegn til at sentralbanken har en målsetting om en bestemt utvikling i aktivapriser, eller at aktivapriser inngår i rentesettingen med en eksplisitt parameter. Dette har det heller ikke historisk sett vært en tradisjon for. Det er likevel slik at Norges Bank følger med på utviklingen av boligmarkedet, da svingninger vil påvirke etterspørsel og inflasjon lenger frem i tid. Med utgangspunkt i effekten som boligprisformue kan ha på etterspørselen og inflasjonen, og hvordan renten virker på boligprisen, vil det være hensiktsmessig for Norges Bank å i større grad ivareta boligmarkedet i sin rentesetting, for eksempel ved å innbefatte boligmarkedet i tapsfunksjonen. Dette på tross av at det er vanskelig å sette en naturlig prisvekst. I tillegg vil en eksplisitt boligmarkedsparameter være med på å bedre kommunikasjonen med markedet i tider der det utøves press for rentenedgang. Oppgaven viser også at det vil være hensiktsmessig å ivareta valutakursen mer eksplisitt enn den blir i dag. | en |
