| dc.description.abstract | Denne utredningen er en studie av innhentingsfasen, definert som de første fire kvartalene etter en konjunkturbunn, og hvordan banksystemets størrelse og resesjonens dybde spiller inn på denne fasen. Analyser av 56 land og nærmere 200 par av resesjoner og innhentningsfaser fra 1960 og frem til i dag, gir tre hovedfunn.
For det første finner denne utredningen ingen signifikant bounce-back-effekt for OECD-land. Hypotesen om en bounce-back-effekt sier at resesjoner med et stort fall i økonomisk aktivitet gir høy økonomisk vekst i den påfølgende innhentingsfasen. Jeg kontrollerer blant annet for banksystemets størrelse i konjunkturbunnen samt alle landspesifikke forklaringsfaktorer som er konstant mellom resesjonene, for eksempel næringsstruktur og politisk system. Jeg finner derimot en signifikant bounce-back-effekt for utviklingsland.
For det andre finner jeg en negativ sammenheng mellom den økonomiske veksten i innhentingsfasen og banksystemets størrelse i konjunkturbunnen. Denne sammenhengen er signifikant for gruppen av OECD-land, men ikke for gruppen av utviklingsland.
Det tredje hovedfunnet er at OECD-land etter resesjoner assosiert med en systematisk bankkrise, ser ut til å ha en signifikant større bounce-back-effekt enn etter andre typer resesjoner. For utviklingsland er det motsatte tilfellet. En dypere resesjon assosiert med en bankkrise vil, i et utviklingsland, gi en svakere innhentingsfase relativt til andre typer resesjoner. | nb_NO |
