Korrupsjon i offentlige anskaffelser : en studie av revisors begrensninger belyst av økonomisk litteratur
Abstract
I denne oppgaven undersøker jeg revisors begrensninger i å avdekke korrupsjon i
offentlige anskaffelser. Jeg beskriver anskaffelsesprosessen og revisors prosedyrer i offentlig revisjon. Utgangspunktet for forståelsen av korrupsjonsrisiko er økonomisk litteratur. Jeg
benytter en prinsipal-agentmodell for å forstå risikoen som følger av organiseringen i det
offentlige og en auksjonsmodell for å forstå den korrupte byderens adferd i anbudskonkurranser.
Implikasjonen fra prinsipal-agentmodellen er at revisor sannsynligvis vil underestimere
korrupsjonsrisikoen og iboende risiko i virksomheten som revideres. Dette vil videre
føre til at revisor ikke foretar den nødvendige kontrollen for å skaffe tilstrekkelig bevis for
at korrupsjon ikke har funnet sted. Dermed vil korrupte innkjøpere ha incentiv til å ta i
mot bestikkelser.
Implikasjonen fra auksjonsmodellen er at revisor bør kontrollere resultatet av anskaffelsen opp mot en referanseverdi av en anskaffelse ved fri konkurranse for å finne avvik som kan skyldes korrupsjon. Siden kommunene nedprioriterer revisjonen med tanke på tildeling av ressurser, vil revisor være begrenset i hvilke revisjonshandlinger hun kan gjøre for å samle tilstrekkelig bevis for at anskaffelsene ikke er foretatt basert på korrupsjon.
Jeg finner at revisors begrensning i å avdekke korrupsjon hovedsaklig er tre faktorer:
for lite profesjonell skepsis, mangel på ansvar for å avdekke misligheter og lite ressurser
til å gjennomføre ekstra kontroll i revisjonen. Implikasjonen av dette er at det kreves større forståelse for korrupsjonens konsekvenser og kostnader for samfunnet for  finne riktig nivå av kontroll i offentlige anskaffelser.