Økonomisk kriminalitet i norske selskaper : korrupsjon, skatteunndragelse og konkurransekriminalitet

Abstract

I denne masteroppgaven drøfter vi hvorvidt norske selskaper som begår en form for økonomisk kriminalitet, er mer tilbøyelige enn andre til å begå andre former for økonomisk kriminalitet. Dette gjør vi ved hjelp av en vurdering av lovverk og håndheving, en litteraturgjennomgang og empirisk metode i form av intervjuer og registerdata. Hovedsakelig ser vi nærmere på korrupsjon, skatteunndragelse og konkurransekriminalitet. Formålet med studien var i utgangspunktet å undersøke hvorvidt selskaper har blitt tatt for flere ulike økonomiske lovbrudd, men dette lot seg ikke gjøre da vi ikke fikk tilgang til informasjon om skattekriminalitet. Vi opplevde også at offentlig tilgjengelig informasjon om økonomisk kriminalitet var utfordrende å få oversikt over, samt at statistikken er mangelfull på dette området. Vi ble derfor nødt til å anvende en mer kvalitativ tilnærming til oppgavens problemstilling. I analysen finner vi at risikoen for å bli tatt for økonomisk kriminalitet i Norge er lav, og at dette i hovedsak kan begrunnes i mangel på ressurser hos kontrolletatene og politiet, kombinert med stor kompleksitet i sakene og liten koordinering mellom instansene. Vi ser på hva litteraturen definerer som et optimalt regime for avskrekking av selskapskriminalitet, og finner at myndighetene i Norge ikke i stor nok grad benytter de mulighetene som foreligger for strafferettslig ansvar ilagt selskaper. Lav risiko for å bli oppdaget innebærer at hva selskaper gjør internt for å forhindre kriminell adferd antageligvis har betydning for tilbøyeligheten til å begå økonomisk kriminalitet. Vi finner at interne forhold i selskaper kan legge til rette for at kriminelle handlinger forekommer, og at manglende kontrollmekanismer og retningslinjer kan ha betydning for tilbøyeligheten til å begå lovovertredelser på flere områder. Litteraturgjennomgangen og våre intervjuer indikerer at der ukultur, mangel på kontrollmekanismer og lave moralske barrierer tillater ett lovbrudd, tillates sannsynligvis også flere. I vårt datasett kommer det også frem at 5 prosent av selskapene i oversikten har begått flere kriminelle handlinger. Våre resultater viser at samarbeid, informasjonsflyt, kompetansedeling og databaser over selskapskriminalitet er viktig for å øke effektiviteten i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet. Ved at etatene holder øynene åpne for lovbrudd som ligger utenfor eget forvaltningsområde, og har nødvendig kunnskap til å vite hva man skal være oppmerksom på, kan flere saker tilknyttet økonomisk kriminalitet avdekkes.