Informasjonsverdien av rapporterte innsidehandler : er det unormal avkastning i etterkant av innsidetransaksjoner?

Abstract

I denne masterutredningen har vi vurdert informasjonsverdien av innsidetransaksjoner. Dette er gjort ved å måle den unormale avkastningen i etterkant av denne typen handler. Oppgaven er del inn følgende i syv deler: presentasjon av innsidefondene, litteratur, hypoteser, metodologi, data, resultater og konklusjon. I kapittelet om innsidefondene presenteres disse kort. I det neste kapittelet går vi gjennom relevant teori og tidligere studier om emnet. Vi har benyttet en eventstudie for å vurdere effekten av innsidetransaksjoner, og for å måle den unormale avkastningen er markedsmodellen benyttet. Ved valg av eventvindu besluttet vi å bruke et vindu på 30 dager, hvilket skiller seg ut fra andre masteroppgaver. Årsaken til dette er at vi ønsket å se på det fra et investeringsperspektiv. Vi vil på denne måten få et bedre inntrykk av om det er en god investeringsstrategi, ettersom det da er nødvendig å holde aksjen i et større tidsrom enn det typiske eventvinduet på 2-5 dager. I kapittelet om data gjøres det rede for hvordan datainnsamlingen er gjennomført. For å beregne den unormale avkastningen er det benyttet et estimeringsvindu på 250 dager, og kurser er hentet fra Yahoo Finance. Informasjon om innsidetransaksjoner på det nordiske markedet har vi fått tilsendt fra Dovre Forvaltning, og for det amerikanske markedet har vi hentet informasjonen fra Morningstar. Resultatene viser at det er mulig å oppnå signifikant unormal avkastning. Ved investering på dag 0 vil man oppnå en kumulativ gjennomsnittlig unormal avkastning på henholdsvis 1.58% og 1.4% på dag 30 for henholdsvis kjøps- og salgstransaksjoner for hele utvalget. Vi finner imidlertid at den unormale avkastningen er større dersom transaksjonen er stor sett i forhold til selskapsverdien eller dersom selskapet har lav markedsverdi. Til tross for at både vår analyse og andre studier bekrefter hypotesen om at det eksisterer unormal avkastning i etterkant av innsidetransaksjoner, blir ikke dette alltid reflektert i innsidefondene. Vi antar at dette skyldes en kombinasjon av to elementer: kostnader og investeringshorisont. Denne strategien krever hyppig rebalansering og den vil dermed skape høye transaksjonskostnader. De fondene vi har sett på har en lengre tidshorisont enn det som benyttes som eventvindu i både vår og andres studier. Vi mener derfor at denne kan være for lang dersom man forsøker å oppnå meravkastning basert på informasjon om innsidetransaksjoner. I tillegg vil fondsforvaltning genere høyere kostnader enn det en selvstendig investor vil ha.