Det norske forbrukslånsmarkedet : en teoretisk analyse av gjeldsinformasjonslovens implikasjoner på det norske forbrukslånsmarkedet
Abstract
I denne utredningen vurderer vi hvordan den nye gjeldsinformasjonsloven vil påvirke det
norske forbrukslånsmarkedet, med særlig fokus på opprettelsen av et gjeldsregister.
Gjeldsinformasjonsloven trådte i kraft 1. november 2017 med formål om å dempe
gjeldsveksten i norske husholdninger.
Gjennom en teoretisk tilnærming analyserer vi effekten av økt informasjonsdeling mellom
kredittgivere på det norske forbrukslånsmarkedet. Utgangspunktet vårt er en teoretisk modell
av Jaffee og Russell (1976) som forklarer hvordan informasjonsasymmetrier skaper
ineffektivitet i kredittmarkedet. Vi utvider denne modellen ved å ta hensyn til egenskapene et
gjeldsregister vil ha i norsk sammenheng. Videre sammenligner vi resultatene våre med
empiriske funn fra forbrukskredittmarkedet i andre land.
Vår analyse viser at opprettelsen av et gjeldsregister og økt informasjonsdeling vil ha flere
positive effekter. Først og fremst vil problemet med asymmetrisk informasjon reduseres som
følge av at kredittgiverne får mer informasjon om låntakerne. Økt informasjon om låntakerne
sørger for at kredittgiverne er i bedre stand til å skille forbrukerne basert på hvilken risiko de
representerer. Dette fører til at høy- og lavrisikoforbrukere vil oppleve økt prisdiskriminering
som i all hovedsak gagner sistnevnte. Høyrisikoforbrukere vil trolig bli tilbudt lavere
lånebeløp til en høyere rente, mens lavrisikoforbrukerne vil trolig bli tilbudt høyere lånebeløp
til en lavere rente. Med andre ord vil ikke lavrisikoforbrukerne subsidiere
høyrisikoforbrukerne i like stor grad som tidligere. I tillegg vil et gjeldsregister også føre til
lavere mislighold som følge av at kredittgiverne kan utelukke høyrisikoforbrukere som
tidligere var vanskelig å avsløre. Vi argumenterer for at dette vil bidra til å dempe
gjeldsproblematikken i norske husholdninger, og dermed være i tråd med
gjeldsinformasjonslovens formål.