| dc.description.abstract | Oljeprisen er en av de mest omtalte makroøkonomiske variablene for Norge og bestemmer på mange måter temperaturen i norsk økonomi. Motivasjonen for oppgaven er det nylige oljeprisfallet i 2014. Denne studien analyserer oljeprisens betydning for sysselsetting på tvers av norske kommuner ved bruk av data fra 1999-2014. Hensikten med oppgaven er å undersøke hvor hardt norske arbeidstakere rammes av et oljeprissjokk. Jeg utforsker heterogenitet i det norske arbeidsmarkedet med fokus på regionene Nord-Norge, Østlandet, Kystfylkene og Innlandet. Oppgaven kartlegger på denne måten hvordan sysselsettingseffekten fordeler seg på tvers av geografi og tid. Jeg ønsker avslutningsvis å se nærmere på utviklingen i sysselsettingsandel for landet samlet under oljeprisfallet i 2014 ved bruk av modellen.
Den empiriske strategien for å studere oljeprisens betydning for sysselsetting er todelt. Først benytter jeg grafisk analyse for å belyse sammenhengen mellom oljepris og sysselsettingsandel over tid. Jeg fokuserer på heterogenitet ved å sammenligne sysselsettingsandelen til grupper av kommuner med ulik eksponering mot oljesektoren. Her finner jeg at oljeeksponerte kommuner har hatt en sysselsettingsandel som har holdt seg på et høyere nivå enn de mindre oljeeksponerte kommunene. I tillegg er sysselsettingsresponsen på et oljeprissjokk for oljeeksponerte kommuner sterkere og ser ut til å reagere med et mindre etterslep enn for ikke-oljeeksponerte kommuner.
I den andre delen av analysen estimerer jeg ulike regresjonsmodeller der jeg ser på den akkumulerte oljepriseffekten over en toårsperiode. Disse modellene differensierer kommunene ved å benytte graden av oljeeksponering uttrykt ved en petrosysselsettingsvariabel hentet fra International Research Institute of Stavanger(IRIS). Jeg har en landsmodell og en regionsmodell som mine hovedmodeller. I landsmodellen finner jeg at den gjennomsnittlige marginale endringen i sysselsetting på landsbasis som følge av en 50 prosent økning i oljeprisen er 0,11 prosentpoeng etter to år. Den marginale effekten fra oljeprisen sammenfaller godt med den reelle gjennomsnittlige sysselsettingsnedgangen på 0,12 prosentpoeng i perioden 2014-2016, da oljeprisen falt med litt i overkant av 50 prosent. I regionsmodellene finner jeg en 0,4 prosentpoengs sysselsettingsøkning i Kystfylkene for 50 prosent økning i oljepris og samme tidsperiode på to år, denne effekten er dobbelt så stor som for resten av landet.
Jeg finner også et etterslep på 17-18 måneder før en signifikant positiv effekt av oljeprisen inntreffer, responstiden er nokså lik i samtlige modeller. Et viktig poeng knyttet til mine analyser er at jeg i tillegg til å benytte petrosysselsettingsvaribelen fra IRIS utfører regresjonsanalyser innad i hver kommune der jeg er uavhengig av IRIS-andelen og tillater maksimal heterogenitet. Her finner jeg også positive effekter av oljepris på sysselsetting for de fleste kommunene.
Avslutningsvis sammenstiller jeg mine estimater på fylkesnivå med den reelle endringen i sysselsettingsandelen i 2014. | nb_NO |
