Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHjorth, Benedicte Tranås
dc.contributor.authorHagen, Jeanett
dc.date.accessioned2022-03-15T12:40:28Z
dc.date.available2022-03-15T12:40:28Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2985277
dc.description.abstractI 2016 innførte myndighetene et forbud mot winback for å stimulere konkurransen i mobilmarkedet. Denne utredningen undersøker i hvilken grad winback-forbudet har påvirket konkurranseforholdene i telekombransjen, samt om det finnes andre faktorer som har påvirket konkurransen i tiden etter forbudet. Utredningen bygger på litteratur om winback, teori om Bertrand-konkurranse med differensierte produkter, spillteori og byttekostnader. En todelt analyse av telekombransjen for å få innsikt i konkurransesituasjonen før og etter winback-forbudet. En kvantitativ analyse av situasjonen ble foretatt ved å undersøke utvikling i markedsandeler, markedskonsentrasjon, gjennomsnittlig inntekt per sluttbruker, lønnsomhetstall og marginer, og churn. Det ble videre foretatt en kvalitativ intervjustudie hvor Telenor, Telia, ICE, Chilimobil, Fjordkraft Mobil og Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet var representert med hver sin informant. En representant fra Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet ble inkludert basert på sin utenforstående rolle og dybdeinnsikt i konkurranseforhold i telekombransjen. Det ble lagt mest vekt på den kvalitative analysen i utredningen. Den kvantitative analysen konkluderte med at ICE har hatt en viss vekst i perioden, mens Telenor og Telia i stor grad har beholdt sin posisjon i markedet. Denne analysen alene underbygget derfor ikke at winback-forbudet har medført endring i telekombransjens konkurransesituasjon. Funnene fra intervjuprosessen viste at de minste aktørene var svært positive til winback-forbudet. Imidlertid var det utfordrende å isolere winback-forbudets direkte effekt på konkurransen. Klarere kjøreregler for aktørene i telekommarkedet trekkes likevel frem som en positiv virkning av forbudet. Gjennom studien ble det kartlagt flere faktorer som spiller inn på konkurransebildet i større grad enn winback-forbudet. Dette er blant annet Telenor og Telias sterke markedsmakt, som gjør det mulig for disse å benytte andre verktøy enn winback for å kapre og beholde kunder. Deres rolle som netteiere er en hovedfaktor som spiller inn på den sterke markedsposisjonen. Resultatet er at winback-forbudet ikke skaper den tiltenkte utjevningen blant aktørene i markedet. Det fremkom at en utviding av forbudets fredningsperiode kunne økt effekten av winback-forbudet. Strengere regulering av salgsaktivitet blant aktørene i etterkant av fredningsperioden ble også foreslått for å oppnå økt effekt.en_US
dc.language.isoengen_US
dc.subjectøkonomisk styringen_US
dc.titleWinback forbudet i telekombransjen : En studie av winback forbudets påvirkning på konkurransen i de n norske telekombransjenen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodenhhmasen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel