| dc.description.abstract | Bruk av bonuslønn er utbredt i toppfotballen. I denne masteroppgaven studerer jeg
utformingen og effekten av tre eliteserieklubbers lønns- og bonusordninger. Datamaterialet er
innhentet gjennom dokumentanalyse og femten dybdeintervjuer. Lønnssystemene studeres
med hovedfokus fra et økonomisk styringsperspektiv, men også motivasjonsteori og
psykologiske og sosiale innfallsvinkler preger studien. Videre legger fotballbransjens særegne
kontekst avgjørende føringer for analysen.
Studien finner bred støtte for at bonuslønn er et godt egnet verktøy i disse toppklubbene. En
bakenforliggende årsak er at den prestasjonsavhengige avlønningen er i tråd med spillernes
holdninger og verdier, og sammenfallende med klubbenes egne interesser. Spillernes aksept
for å påta seg økt risiko understøtter bruken av bonuslønn.
Lønnskomponenter som kampbonuser, signeringsbonuser og lojalitetsbonuser anvendes i ulik
grad, som igjen gjør at klubbene opplever varierende suksess med å oppnå ønskede effekter.
Slik lønnssystemene er utformet, fungerer de godt for å tilpasse lønnskostnadene til inntektene
og å tiltrekke og beholde ønskede spillere. Kampbonuser og lønnskutt ved nedrykk er viktige
stabilisatorer i økonomistyringen, og gjør at konkurranseutsatte klubber overfører en viss
risiko til sine spillere. Kampbonusene skaper også ønskede sorteringseffekter, i kombinasjon
med nøktern og bevisst bruk av lojalitets- og signeringsbonuser.
Det er forbedringspotensiale i samtlige klubbers lønnssystem hva gjelder motivasjonseffekter
og kulturpåvirkning. Lønnskomponentenes størrelsesorden, utbetalingskriterier og intern
fordeling påvirker spillernes rettferdighetsoppfattelse, og derigjennom bonusenes
motivasjonseffekt. For å optimalisere motivasjonseffekten, anbefales tydeligere
kommunikasjon omkring laguttakene, slik at spillerne forstår uttakskriteriene og opplever å
konkurrere på like vilkår. Det synes dessuten fornuftig å inkludere innbyttere og reserver i
bonusordningen, for å skape ytterligere overensstemmelse med spillernes
rettferdighetsoppfattelse, i tillegg til å styrke eierskapsfølelse og samhold. Bonusordningene
belønninger hovedsakelig individuelle (og relative) prestasjoner, selv om klubbene ytrer et
ønske om å skape sterke kollektiv og bygge lagfølelse. Med andre ord: Klubbene belønner A,
men håper på B. Mye tyder på at en mer kollektiv tilnærming vil gjøre at lønnssystemene i
større grad bygger opp under ønsket kultur.
Bonusordningene kan derfor fremstå som et tveegget sverd. Totalt sett synes de positive
effektene å dominere de negative i disse tre klubbene. En videreutvikling av lønnssystemene
kan forsterke de positive effektene og samtidig dempe de negative effektene ytterligere.
Studien bidrar med innsikt som kan utnyttes, ikke bare internt, men også av andre klubber – i
ulike idretter. Funnene kan anvendes som referanseramme for hvilke komponenter og
prosesser som kan tilfredsstille lønnssystemets primære formål, og til å oppdage begrensninger
og svakheter som igjen kan danne grunnlag for justeringer. | en_US |
