| dc.description.abstract | I denne masterutredningen tar vi for oss formuesskattens effekt på driften av familieeide
selskaper. Nyhetsbildet har den siste tiden vært preget av norske milliardærer som flytter til
utlandet, og begrunner valget ved å vise til formuesskatten. Mange mener at skatten bidrar til
å svekke selskapets finansielle situasjon ettersom utbyttebetalinger er nødvendig for å betjene
skatten. De hevder videre at dette bidrar til likviditetsutfordringer, redusert investeringsvilje og
kapitalnedbygging. Ved bruk av deskriptiv statistikk, regresjonsanalyser og
spørreundersøkelse sendt ut til formuende nordmenn, ønsker vi å undersøke disse argumentene.
Den første delen av analysen er basert på spørreundersøkelsen, der noen av Norges mest
formuende personer deler sine erfaringer rundt hvordan skatten påvirker deres handlinger som
bedriftseiere. I den andre delen av analysen forsøker vi å se om vi finner noen samvariasjon
mellom formuesskatt og utbytte, og om eiers formuesskatt kan korreleres med selskapenes
nøkkeltall.
Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at formuesskatten oppleves som en utfordring for
den operasjonelle driften og har stor betydning for strategiske valg, og da særlig med tanke på
investeringsviljen i selskapet. Et flertall viser til at selskapet tømmes for likviditet for å betjene
formuesskatten, og at utflytting vurderes for å unngå konsekvensene av skatten. Videre viser
et flertall at det er ønskelig å avvikle formuesskatten til fordel for økt selskapsskatt.
Våre resultater gjennom deskriptiv statistikk og regresjonsanalyser viser i likhet med forskning
utført av Sakkestad og Skarsgaard (2013), samt Apeland og Eilertsen (2020), ingen
sammenheng mellom formuesskatt og svekkelse av bedrifters finansielle situasjon. Funnene
antyder heller at solide nøkkeltall er positivt korrelert med formuesskatt. Analysen viser også
en positiv korrelasjon mellom formuesskatt og utbytte ved bruk av OLS-metoden. | en_US |
