Justeringsparameteren i inntektsreguleringen : vurdering av behov for endringer

Abstract

Tidsforsinkelser i reguleringsmodellen gjør det nødvendig å kompensere for rentetap som skyldes at avskrivning og avkastning på en investering genererer en forsinket inntektsramme i forhold til en ren ”Rate of Return” (RoR)-basert inntektsramme. Kompensasjon for rentetap skal dekke økonomiske kostnader som ikke er registrert i regnskapet, og er ingen økonomisk gevinst. Tidsforsinkelser kan kompenseres på forskjellige måter, og vi ser på to ulike varianter: engangs justeringsparameter og løpende rentekompensasjon. Vi diskuterer også kort ex post inntektsrammefastsettelse, som fjerner tidsforsinkelsene i reguleringsmodellen, og innebærer at et representativt selskap (gjennomsnittlig effektivt) får inntekter tilsvarende en RoR-ramme. I et reguleringssystem som virker over tid og med vedvarende tidsforsinkelse, må kompensasjonen for tapt rente komme som et tillegg til en inntektsramme som er normalisert til beregnet (forsinket) kostnadsgrunnlag, og ikke som en del av den, slik den gjør i dagens reguleringsmodell. Ved overgang til en ny reguleringsmodell vil normalt også tidsprofilen på beregnede kapitalkostnader, lengden på forsinkelser og kompensasjonsform endres i forhold til foregående modell. Vi ser derfor på overgangseffekter mellom ulike reguleringsmodeller, som kan gi grunnlag for både overkompensasjon og underkompensasjon for allerede gjennomførte investeringer.