Statens budsjetteringsrutiner : bør man skille mellom konsum og investering i budsjettprosessen?

Abstract

Dagens føringsprinsipp i statens budsjett og regnskap innebærer at inntekter og utgifter føres i samme år som de innbetales og utbetales (kontantprinsippet), mens føringsprinsippet i privat sektor krever at inntekter og utgifter føres i samme år som de påløper (periodiseringsprinsippet). Investeringer avskrives dermed i sin helhet i det året de foretas etter kontantprinsippet, mens de avskrives over anleggsmidlets levetid etter periodiseringsprinsippet. Denne rapporten diskuterer konsekvensen av innføring av periodiseringsprinsippet i statsbudsjettet for omfanget av statens investeringer i samferdselssektoren. Det konkluderes med at periodiseringsprinsippet gjør kapitalens bidrag til tjenesteproduksjon og kostnader mer synlige. Det gir et bedre informasjonsgrunnlag til å foreta investeringsbeslutninger. Dessuten gir synliggjør avskrivninger vedlikeholdsbehovet og gir grunnlag for en bedre avveining mellom nyinvesteringer og vedlikehold. Før periodiseringsprinsippet innføres må tekniske spørsmål som etablering av åpningsbalanse, avskrivningsmetode og avskrivningsperiode avklares. Erfaringer fra andre land tyder imidlertid på at implementeringskostnader kan være betydelige og at periodiseringsprinsippet derfor bør innføres gradvis.