| dc.description.abstract | I denne rapporten har vi analysert i større detalj endringer i reguleringen av norsk havbruksnæring og hvilke konsekvenser dette har fått og kan få. Brede samfunnsmessige endringsprosesser får ikke bare konsekvenser for havbruksnæringen, men det er altså de spesifikke følgene for denne næringen som er fokuset for vår rapport. De siste årene har det vært en endring i måten det offentlige organiserer sine oppgaver på, basert på effektivitetsprinsipper. Dette innebærer en nedprioritering av det som tidligere var viktige politiske tema. Hensikten med reformen var å gjøre styringsmålene mindre diffuse, fokusere på resultater, introdusere overvåkingssystemer, og i større grad benytte insentivssystemer for å få utført oppgaver. Samtidig er det tendenser i retning av at reguleringssystemet blir mer komplekst og fragmentert. Selv om endringsfasen har involvert varierende og delvis motsetningsfylte tendenser, så er det trekk ved utviklingen som peker på at vi beveger oss mot et overvåkings- og kontrollregime. Mens myndighetene tidligere la stor vekt på å omsette fordelingspolitiske mål til oppdrettspolitikk ved å detaljformulere anleggsspesifikasjoner, eierskap og lokalisering, trekker myndighetene seg nå tilbake fra dette og legger større vekt på rammer som styrker innsyn, overvåking, og kontroll av driften. Dette er rapport 2 av 2 fra prosjektet. | en |
