Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHannesson, Rögnvaldur
dc.date.accessioned2006-06-21T08:55:58Z
dc.date.available2006-06-21T08:55:58Z
dc.date.issued2005-02
dc.identifier.isbn82-491-0345-9 (trykt versjon)
dc.identifier.issn0803-4036
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/165221
dc.description.abstractI denne rapporten blir det undersøkt om de kvoteverdier som kan observeres i fiskebåtredernes regnskap gir et korrekt bilde av ressursrenten. Både i ringnotfisket og i banklinefisket varierer de bokførte kvoteverdiene sterkt, som tyder på at de er kjøpt til ulike tider og til ulike priser. De høyeste verdiene i ringnotflåten oppgår til ca. 200.000 kroner pr. tonn enhetskvote, eller ca. 100 mill. kr. for et fartøy på 15000 hektoliter. Tar vi hensyn til de fangster som kan tas på grunnlag av kvotene, synes det vanskelig å forsvare så høye verdier, med mindre man ser bort fra faste kostnader. Tar man hensyn til disse, får vi betydelig lavere anslag på kvoteverdier ut fra de fangster kvotene gir anledning til å ta. Disse verdiene er imidlertid følsomme for forutsetninger om rente, fremtidig fangstverdi, kvotens gyldighetstid og rederens skatteposisjon. De høyeste annualiserte kvoteverdiene i banklineflåten oppgår til 10 - 20 prosent av driftsinntekten, avhengig av hvilken rente man legger til grunn. Det er grunn til å tro at de høyeste kvoteverdiene også i dette tilfelle overvurderer ressursrenten, idet kvotene ofte er kjøpte til bruk på alt eksisterende fartøy. Kjøp og salg av fiskekvoter har ført til omfattende strukturrasjonalisering i banklineflåten; siden 2000 er 46 fartøy forsvunnet fra denne flåten, mens det i 2004 var 44 igjen.en
dc.format.extent360845 bytes
dc.format.mimetypeapplication/pdf
dc.language.isonoben
dc.publisherSNFen
dc.relation.ispartofseriesRapporten
dc.relation.ispartofseries2005:5en
dc.titleFiskerettigheter og ressursrenteen
dc.typeResearch reporten


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel