| dc.description.abstract | Denne utredningen omhandler temaet boligpriser sett i forhold til pengepolitikk. Vi har lagt mest vekt på å se hvordan ulike sentralbanker vektlegger boligpriser i sin pengepolitikk, hva som har skjedd i de ulike landene i perioder med spesielt sterk boligprisvekst og hvilke konsekvenser dette har fått for økonomien.
I innledningen viser vi hva som ligger til grunn for å skrive en utredning om dette temaet. Dagens situasjon i boligmarkedet tilsier at det er sannsynlig at en boligboble er i utvikling i Norge og USA, og at det derfor er grunn til å være oppmerksomme. Dette vet vi fra tidligere erfaringer, hvor sprekk i boligmarkedet kan få store makroøkonomiske konsekvenser.
Deretter behandler vi teorien om pengepolitikk, med særlig vekt på boligprisenes betydning. Vi ser på hva som driver boligpriser, og hvordan disse virker inn på det økonomiske aktivitetsnivået. I tillegg gir vi en kort innføring av hvordan vi oppfatter ulike sentralbankers vektlegging av boligprisene, og om det er behov for mer aktivisme i den forbindelse.
I kapittel 3 foretar vi en analyse av tre land; Norge, Storbritannia og USA, hvor vi sammenlikner en rekke økonomiske forhold. Vi har valgt å se på perioder hvor boligprisveksten har vært svært sterk innenfor tidsrommet 1985-2005, og hvilken effekt dette fikk i tiden etterpå. Det har vært satt fokus på om det er sammenheng mellom boligprisutviklingen og produksjonsgapet, samt andre sentrale økonomiske variabler, og ikke minst hvordan sentralbankene har reagert med sin pengepolitikk.
Til slutt kommer vi med noen kommentarer på hva vi har funnet frem til ut fra analysen, og hvordan utsiktene for fremtiden er i forhold til om dagens sterke boligprisvekst kan tenkes å få alvorlige konsekvenser.
Våre beregninger tyder på at boligprisene er en ledende indikator for konsumvekst og produksjonsgap, spesielt i Storbritannia og Norge. Vi argumenterer for at boligprisene med fordel bør være tillagt signifikant vekt i pengepolitikken. | en |
