| dc.description.abstract | 2005 representerte en milepæl i norsk og internasjonal regnskapsføring. Dette året ble alle børsnoterte foretak i EU og EØS-området forpliktet til å avlegge konsernregnskapet etter internasjonale regnskapsstandarder (IFRS). Fra å spille en indirekte rolle i norsk regnskapspraksis ble anvendelse av IFRS et ufravikelig krav, og børsnoterte foretak må nå forholde seg til standardene i sin helhet.
I de siste årene har internasjonal regnskapsregulering supplert tradisjonell historisk kost-måling med betydelige innslag av verdimåling. Til og med på områder hvor det ikke eksisterer observerbare markedspriser har begrepet virkelig verdi blitt introdusert. Rapportering av investeringseiendom er et område hvor implementering av IFRS ikke bare har vært utslagsgivende, men også utfordrende fordi man ikke kan basere seg på et aktivt marked.
Med innføring av IFRS vil eiendomsselskaper i langt større grad enn tidligere måtte basere seg på usikre estimater, noe som gjør det høyst interessant å undersøke hvilke metodikker som ligger til grunn i verdsettelsen. I lys av dette er det også nødvendig å problematisere virkelig verdi som regnskapsprinsipp.
Olav Thon Eiendomsselskap ASA er en av de dominerende aktørene i eiendomsbransjen, og har fått erfare merkbare endringer på resultat og balanse som følge av de nye rapporteringskravene. Ved å bruke selskapet som gjennomgangseksempel belyses ikke bare effektene av overgangen, men det gis også detaljert innsikt i hvordan investeringseiendom verdsettes til virkelig verdi. | en |
