| dc.description.abstract | Denne utredningen omhandler krisehåndteringen og politikkdebatten i forbindelse med Asia-krisen i 1997. Fokuset er lagt på de landene som ble hardest rammet, altså Thailand, Indonesia, Sør-Korea og Malaysia. Utredningen begynner med en kort innledning som gir et innblikk i den enorme veksten store deler av Asia har hatt i etterkrigstiden. Videre blir krisehåndteringen tatt opp, med særlig fokus på IMFs programmer for Thailand, Indonesia og Sør-Korea. Malaysia valgte å holde IMF utenfor sin krisehåndtering og innførte restriksjoner på utgående kapitalbevegelser, samt gjenopprettet sin fastkurspolitikk. Til slutt blir det tatt opp sju temaer det har vært debatt rundt i tiden etter krisen: den pålagte penge- og finanspolitikken, IMFs rolle, ”moral hazard”, ”lender of last resort”-rollen, valg av valutakursregime og bruk av kapitalkontroller. | en |
