| dc.description.abstract | Denne masterutredningen tar for seg om det har eksistert momentum i aksjeavkastningene perioden 31.12.1997 – 31.12.2009 på Oslo Børs.
Momentumstrategien tester om det forligger autokorrelasjon i avkastningene på kort sikt ved å rangere aksjer etter 3, 6, 9 og 12 måneders perioder (R), hvor aksjene holdes i påfølgende 3, 6, 9 og 12 måneders perioder (H). Metoden er basert på tidligere studier utført av Jegadeesh og Titman. Nullporteføljene består av lange posisjoner i de 10 best presterende aksjene og korte posisjoner i de 10 dårligst presterende aksjene over de respektive periodene. Totalt 16 strategier (RxH) er testet i perioden.
Nullporteføljenes avkastning er > 0 på et 10 % signifikansnivå i 15 av 16 tilfeller. Den best presterende strategien er R:9xH:12 som gir en gjennomsnittlig bruttoavkastning på 1,803 % (t = 1,90) hver måned.
Strategien R:6xH:6 som gir 1,335 % (t = 1,44) blir robusthetstestet. Robusthetstestene tar for seg delperioder, sesongvariasjoner, risiko, størrelse, verdi, volum, likviditet, transaksjonskostnader og kontroller for spesifikke aksjer. Resultatene er noe preget av avvik fra aksjer med relativt lave børskurser. Dette kan tyde på at risiko og transaksjonskostnader ikke spiller en vesentlig rolle i forklaringsgraden av momentum. Deler av profitten i strategien er drevet av små volatile aksjer som handles på kurser under 10 kroner.
Resultatet er at momentum trolig har eksistert i prisdannelsen til flere av aksjene på Oslo Børs i den analyserte perioden, men vi ser det som lite sannsynlig at dette har vært mulig å profitere på.
Oppgaven er delt inn i 6 deler. Del 1 inneholder sammendrag, innledning, forord og hypoteser. Del 2 og 3 tar for seg teori rundt markedseffisiens og momentum. Del 4 beskriver metoden som anvendes i analysen i del 5. Oppgaven avsluttes med en konklusjon i del 6. | en |
