| dc.description.abstract | Utredningen undersøker hvordan forhold ved organisasjonskulturen i Toyota i Norge påvirker måten selskapet håndterer kriser på. For å belyse problemstillingen fokuserer vi på Toyota-ansattes oppfatning av aspekter knyttet til kulturen i selskapet og deres oppfatning av en nylig krisesituasjon; tilbakekallingskampanjen i 2009-10.
Vårt teoretiske grunnlag består av to hoveddeler: teori om krise og organisasjonskultur. Den første delen omhandler krise som fenomen og beskriver en krises tre faser: før, under og etter krisen. I den andre delen fokuserer vi på sentrale begreper knyttet til organisasjonskulturen. Aspekter knyttet til kulturforskjeller og kommunikasjonsprosessen mellom mennesker i en stor organisasjon vektlegges. Etter dette sammenstilles teoriene for å danne et teoretisk utgangspunkt for å studere organisasjonskulturens påvirkning på hvordan en bedrift forholder seg til kriser.
Metoden vi anvender til informasjonsinnhenting er semistrukturerte intervjuer, med basis i teoriaspektene vi søker å belyse. Vi benytter en forholdsvis detaljert intervjuguide som gjør sammenligning av respondentenes svar enklere. Utvalget består av respondenter fra verksteds- til toppledernivå på ulike lokasjoner. Basert på forundersøkelser og resultater fra intervjuene presenterer vi selskapet og dets utvikling, der vi fokuserer på historiske aspekter som har formet organisasjonskulturen. Resultatene kategoriseres og beskrives i forhold til forhåndsbestemte kategorier hentet fra avhandlingens teoretiske grunnlag. Påfølgende analyserer vi organisasjonskulturens påvirkning på krisehåndteringen i Toyota.
Våre funn indikerer at Toyota i Norge har en sterk, felles kultur, sentrert rundt respekt for mennesker, kvalitet og service. Videre indikeres det at respondentene deler felles verdigrunnlag og virkelighetsoppfatning, noe som øker sannsynligheten for at bedriften reagerer raskt, nøyaktig og konsistent i en krisesituasjon. Dette underbygges av respondentenes beskrivelse av krisehåndteringen i 2009-10, der tillit og respekt for mennesker gjorde at respondentene opplevde at krisen ble godt håndtert i Norge. Våre funn antyder imidlertid at kjernebegrepet kvalitet har blitt utvannet i organisasjonen, og at respondentene ikke har en felles forståelse knyttet til feilrapporteringssystemet i bedriften. Dette skader særlig det forebyggende arbeidet knyttet til krisehåndtering. | en |
