| dc.description.abstract | Fra og med 2009 er norske revisorer og revisjonsselskaper som reviderer foretak av allmenn interesse pliktige til årlig å utarbeide og publisere såkalte åpenhetsrapporter. I Revisorloven § 5a-2 stilles det visse minstekrav til hva disse rapportene skal inneholde. Hovedmålet med slike rapporter er å sikre åpenhet og innsyn omkring revisjonsselskapets virksomhet og prosesser. Denne utredningen redegjør for bakgrunnen for lovkravet og diskuterer hva som er formålene med åpenhetsrapporter. Relevant teori presentes for å danne et bakteppe for revisjonsselskapenes valg ved utarbeidelsen av åpenhetsrapporter.
Det har vært argumentert for at åpenhetsrapportene skal gi revisjonsselskapets interessenter et bedre grunnlag for å vurdere kvaliteten på revisjonen som revisjonsselskapet leverer. Denne utredningen redegjør for hva som menes med revisjonskvalitet og diskuterer utfordringer knyttet til måling av revisjonskvalitet, blant annet bruk av kritiske prestasjonsindekser.
Analysen av innholdet i åpenhetsrapportene for 2010 til de fem største revisjonsselskapene i Norge tar utgangspunkt i formålene med åpenhetsrapportene, lovkrav og uttalelser fra tilsynsmyndigheter og andre. Informasjon om og mulighetene for å vurdere revisjonsselskapenes revisjonskvalitet diskuteres, og det gis forslag til hvordan innholdet i åpenhetsrapportene kan videreutvikles og forbedres ut fra antatt informasjonsbehov hos brukerne av åpenhetsrapportene.
Analysen indikerer at revisjonsselskapene i åpenhetsrapportene fokuserer på positiv og nøytral informasjon heller enn informasjon som kan oppfattes som negativ. Dette medfører tilbakeholdenhet på noen områder. Det avdekkes betydelig variasjon i innholdet i åpenhetsrapportene, spesielt når det gjelder selskapenes styringsstruktur og interne kvalitetskontrollsystemer. Det konkluderes med at åpenhetsrapportene gir lite grunnlag for å rangere selskapene på bakgrunn av revisjonskvalitet. Hovedgrunnen til dette er mangelen på kvantitativ informasjon om revisjonskvalitet i åpenhetsrapportene. Krav om rapportering om revisjonskvalitet og en systematisk måling av denne ved bruk av prestasjonsindekser er trolig en forutsetning om brukerne skal kunne skille mellom revisjonskvaliteten revisjonsselskapene leverer på grunnlag av informasjonen i åpenhetsrapportene. | no_NO |
