| dc.description.abstract | Utredningen tar sikte på å forklare hva som har vært de viktigste oppkjøpsdrivende faktorene i den norske fiskeoppdrettsnæringen fra konsolideringen startet på 90-tallet frem til dags dato, for videre å undersøke om det er mulig å identifisere synergieffekter for det kjøpende selskapet ved oppkjøp av unoterte oppdrettsselskaper. For å finne ut sistnevnte benytter jeg en begivenhetsstudie.
Oppkjøpsaktiviteten i oppdrettsnæringen ser ut til å ha blitt drevet frem av en kombinasjon av regulatoriske endringer, perioder med økonomiske nedgangstider og teknologisk utvikling. Myndighetenes reguleringsendring av næringen i 1991, som var et resultat av en næring i krise, åpnet for et sentralisert eierskap og symboliserer starten på en mer integrert næring.
De overnevnte faktorene har vært viktige for at økt oppkjøpsaktivitet skal finne sted. Selskapenes motivasjon for å integrere horisontalt og vertikalt er relatert til troen på synergieffekter. De fremste synergieffektene relatert til horisontal integrering er troen på stordriftsfordeler og potensiell markedsmakt. Vertikal integrering kommer av ønske om økt kontroll over produksjonskjeden. Samtidig har supermarkedene sin økte dominans som kjøper stilt stadig høyere krav til produsentene.
Jeg kommer frem til at det kjøpende selskap oppnår en signifikant unormal avkastning på 1,33 % på annonseringsdagen ved et signifikansnivå på 95 %. For de tre andre begivenhetsvinduene, 3 dager, 11 dager og 21 dager finner jeg ingen signifikant unormal avkastning. Til tross for at den unormale avkastningen ikke er signifikant ved de lengre vinduene ser det ut til at selskapene gjenomgående gjør det bedre etter annonsering enn før. | no_NO |
