Hvordan påvirkes reallønnen av makroøkonomiske faktorer og næringstilhørighet? : En empirisk analyse av norske lønnsdata for sivilingeniører og siviløkonomer i perioden 1986 - 2009

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven har vært å studere hvorvidt det er en sammenheng mellom reallønnen til sivilingeniører og siviløkonomer og konjunkturene i den norske økonomien, samt hvilken betydning næringstilhørighet har for lønnen til disse yrkesgruppene. Problemstillingen for denne oppgaven er: ”Hvilken betydning har utviklingen i makroøkonomiske faktorer for reallønnsnivået til sivilingeniører og siviløkonomer, og hvordan varierer reallønnsnivået mellom de ulike næringene? En empirisk analyse av norske data for perioden 1986 til 2009” Analysene bygger på tidsseriedata for perioden 1986 til 2009 som er innhentet fra blant annet Statistisk sentralbyrå og Norges Bank. Datasettet omfatter alle lønnstakere i Norge med sivilingeniør- eller siviløkonomutdanning. I tillegg til pensjonsgivende inntekt, inneholder datasettet også informasjon om lønnstakernes alder, kjønn, regions- og næringstilhørighet. Datasettet inneholder også årlige observasjoner for de utvalgte makroøkonomiske variablene BNP, oljepris, realvalutakurs og styringsrente. Oppgaven tar utgangspunkt i økonomisk teori og tidligere forskning på området. Konklusjonene er basert på regresjonsanalyser og andre analyser utført i STATA, samt deskriptive analyser. Våre analyser viser at konjunkturer i økonomien modellert gjennom de valgte de makroøkonomiske faktorene BNP, oljepris, realvalutakurs og styringsrente, generelt ser ut til å ha liten innvirkning på reallønnsnivået til sivilingeniørene og siviløkonomene. Et unntak er imidlertid de høyest lønnede siviløkonomene. Videre ser det ut til å være en klar sammenheng mellom reallønnsnivå og næringstilhørighet for de to utdanningsgruppene. Ikke overraskende ser vi at lønningene er høyest i olje- og gassnæringen og lavest i offentlig sektor, både for sivilingeniørene og siviløkonomene.