| dc.description.abstract | Formålet med utredningen har vært å vurdere hvorvidt sentralbanken bør føre en mer kontraktiv pengepolitikk for å begrense veksten i boligprisene.
Jeg finner at boligprisutviklingen de siste årene gir grunn til bekymring. Kombinert med sterk vekst i husholdningenes gjeld, skaper en potensiell boligprisboble finansiell sårbarhet. Et boligkrakk kan få store økonomiske konsekvenser som følge av redusert etterspørsel, dårligere evne til å betjene gjeld og tap på utlån i banksektoren. Dette taler for en økt styringsrente.
Pengepolitikken har imidlertid begrenset handlingsrom. Norge er en liten åpen økonomi, og sentralbanken må ta hensyn til konsekvensene av store og vedvarende utslag i valutakursen. Kronekursen er i dag sterk. Hensynet til importert inflasjon, samt behovet for forutsigbare rammebetingelser i konkurranseutsatt sektor, legger derfor klare begrensinger for rentedifferansen mot utlandet. Basert på utviklingen i konkurranseevne og forventet inflasjon, konkluderer utredningen med at styringsrenten ikke bør brukes mer aktivt enn den gjør i dag. Andre virkemidler som regulering av banksektoren, endringer i skattesystemet og stimulans til økt priselastitet på tilbudssiden, vil være mer treffsikre, og kan gi mer langsiktig stabilitet i boligmarkedet. | no_NO |
