| dc.description.abstract | De senere år har etterspørselen etter tjenester i hjemmesykepleien økt drastisk som følge av en aldrende befolkning og at pasienter ønsker å forbli hjemme så lenge som mulig. Når det samtidig er langt rimeligere for kommunene å behandle pasienter i deres hjem fremfor på et sykehjem, kan hjemmesykepleie beskrives som en vinn-vinn situasjon for alle parter.
Beslutningsstøtteverktøy og optimering brukes i dag i en rekke bransjer og sørger for effektiv ressursutnyttelse. Laps Care er et slikt system for planlegging av besøk i hjemmesykepleien og har i Sverige hatt stort suksess både ved å sørge for mer effektiv ressursbruk og høyere kvalitet på tjenestene som utføres.
Denne masterutredningen ser nærmere på utnyttelsen av slike systemer i Norge og utreder fordeler og ulemper ved bruken av beslutningsstøtteverktøy i hjemmesykepleien.
Gjennom en analyse både av tidligere studier på område og gjennom intervjuer av i alt seks hjemmetjenester, fokuseres det på hvordan bruken av et beslutningsstøtteverktøy påvirker hverdagen til forskjellige grupper tilknyttet tjenesten. Mer spesifikt handler oppgaven om hvilke følger digitalisering av oppdragsplanlegging og bruk av optimering har for pasienter, ansatte og administrasjonen i kommunen.
Oppgaven konkluderer med at selv om det er store utfordringer knyttet til omveltningen av organisasjonen, initialt stor tids- og ressursbruk i tillegg til en del andre ulemper som organisasjonene må leve med, så er tilbakemeldingen samstemt om at fordelene utveier ulempene. De største fordelene inkluderer en langt bedre ressursoversikt, jevnere arbeidsfordeling, mindre glemsel og kortere planleggingstid. | no_NO |
