| dc.description.abstract | I Norge er det allerede fastsatt lovgivning om rotasjon av revisor. Bestemmelsen finnes i Revisorloven § 5a-4, og krever at børsnoterte selskap skal rotere ansvarlig revisor hvert syvende år. Den 17. desember 2013 kom EU-kommisjonen til enighet om ny reform som omfatter firmarotasjon. Reformen ble godkjent 15. april 2014, og publisert i Official Journal 27. mai. Firmarotasjon forventes dermed å bli innført i Norge innen to år.
Økt revisjonskvalitet har vært en av flere årsaker til å innføre rotasjon. Høyere revisjonskvalitet vil gjøre revisors arbeid mer troverdig. På lik linje med økt revisjonskvalitet, skal rotasjon også opprettholde revisors uavhengighet. Til tross for fordelene er det også argumenter mot rotasjon. Her blir blant annet høyere kostnader og tap av bedriftsspesifikk kunnskap trukket frem. Konsekvensene av pliktig rotasjon er et tema som er mye forsket på tidligere, men endelig konklusjon er derimot ikke fastsatt.
Analysen i oppgaven baserer seg på en spørreundersøkelse, med bankansatte og revisorer som respondenter. Undersøkelsen skal kartlegge hvordan respondentenes holdninger er til rotasjon i revisjonsbransjen. Samtidig skal det gjøres rede for hvordan de mener rotasjonsplikten påvirker revisjonskvalitet og revisors uavhengighet. Resultatene fra undersøkelsen benyttes i drøftingen om hvilken effekt firma- og partnerrotasjon har på revisjonskvalitet og revisors uavhengighet.
Resultatene indikerer at rotasjon i revisjonsbransjen vil ha positiv effekt på revisors uavhengighet. Revisjonskvaliteten antas å øke ved partnerrotasjon, mens firmarotasjon kan ha negativ effekt på revisjonskvaliteten. Resultatene tyder på at dagens regler om partnerrotasjon er tilstrekkelig begrensning av revisors tjenestetid. Det er ikke etterspørsel etter flere tiltak, og firmarotasjon er dermed ikke nødvendig å innføre. | nb_NO |
