| dc.description.abstract | Boligprisene i Norge har aldri vært høyere enn nå, og husholdningene har bygget opp mye
gjeld. Denne høye gjelden er en kilde til sårbarhet i husholdningene og utgjør en betydelig
risiko for bankene. Historisk sett har de sterkeste boligprisfallene kommet etter de sterkeste
oppgangene. Et krakk i boligmarkedet kan raskt inntreffe, og det vil få betydelige følger for
husholdningene.
I denne oppgaven har vi tatt utgangspunkt i at norske husholdninger responderer på
boligprisfall gjennom tre kanaler. Ved å utarbeide en konsumfunksjon har vi laget et verktøy
til å kvantifisere hvordan husholdningenes totale konsum vil endre seg ved fall i boligprisene.
Historisk sett har det vist seg at husholdningene strammer inn på konsumet når boligprisene
krakker. Videre har vi diskutert problematikken rundt at husholdningenes formue er lite
likvid, samt endringer i spareadferd som følge av fall i boligprisene. Boligprisveksten og
gjeldsveksten går hånd i hånd, og bankene har tidligere vært generøse i sin utlånspraksis i
oppgangstider. Vi har tatt kontakt med de største norske bankene for å få svar på hvordan de
er skodd mot et scenario med fallende boligpriser, deretter gjort beregninger som viser
hvordan belåningsgrader og rentebelastning kan utvikle seg.
I et makroperspektiv er boligprisfall også farlig for realøkonomien. Ved å bygge på tidligere
forskning og egen diskusjon ser vi hvordan nøkkelstørrelser som BNP, boliginvesteringer og
arbeidsledighet vil bli påvirket.
Vi konkluderer med at husholdningene vil konsumere mindre og endre sin spareadferd. Vi
konkluderer også med at BNP vil falle og arbeidsledigheten øke, som vil forsterke
husholdningenes respons i negativ retning. På den andre siden er Norge godt rustet mot et
potensielt boligprisfall og myndighetene har større handlingsrom til å dempe boligprisfallet
enn tidligere. | nb_NO |
