Sammenhengen mellom topplederkompensasjon og avkastning : et studie av sammenhengen mellom topplederkompensasjon og avkastning for 28 av de største selskapene på Oslo Børs i perioden 2004 til 2012

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å se på sammenhengen mellom topplederkompensasjon og avkastning for 28 av de største selskapene på Oslo Børs i perioden 2004-2012. Studien identifiserer hvilke faktorer som driver topplederkompensasjon basert på nasjonal og internasjonal forskning samt selskapenes lederlønnserklæringer. Topplederkompensasjonen er periodisert etter når den blir opptjent, det vil si at toppledere i enkelte år kan ha negativ kompensasjon grunnet tap på aksje- og opsjonsprogram. Denne metoden har etter vår kjennskap ikke blitt brukt tidligere innen lederlønnsforskning. Oppgaven er dermed med å belyse lederkompensasjon og lederlønnsvekst fra et nytt perspektiv. Vi har funnet en positiv signifikant sammenheng mellom toppleders totale kompensasjon og aksjeavkastning, men ingen signifikant sammenheng med andre avkastningsmål som totalrentabilitet eller egenkapitalrentabilitet. Ved å analysere ulike deler av totalkompensasjonen har vi funnet en signifikant positiv sammenheng mellom aksjekompensasjon og aksjeavkastning. Analysene gir også en positiv signifikant sammenheng mellom resultatkompensasjon og totalrentabilitet eller egenkapitalrentabilitet. Vi har ikke funnet noen klar sammenheng mellom fastkompensasjon og avkastning. Topplederkompensasjonen har ikke hatt positiv vekst i perioden 2004-20111. Det har likevel vært noen generelle strukturendringer i kompensasjonen. Grunnlønnen har steget over hele perioden med en gjennomsnittlig årlig vekstrate på 7 %. Særlig har denne veksten vært stor for de statlige eide selskapene. Aksjekompensasjon har som følge av lav opsjonsopptjening gått kraftig ned i samme periode. Dette mener vi skyldes statens nye retningslinjer (med virkning fra 2007) for godtgjørelse for ledere i statlige eide selskap og finanskrisen i 2008.