| dc.description.abstract | I denne oppgaven beregner og kartlegger vi sparingen i unge norske husholdninger over perioden 2000-2011. Vi bruker arbeidsledighet som mål på inntektsusikkerhet og forsøk er ved enkel økonometrisk metode å foreta en direkte estimering av forsiktighetsmotivert sparing. Sparingen beregnes ve d hjelp av et paneldatasett fra Statistisk Sentralbyrås registerdatabase. For å kartlegge d e n n e brukes en OLS - re gresjon. I prosessen finner vi at et t prosentpoeng høyere arbeidsledighet er assosiert med 8 % - 9 % høyere sparing. Vi viser at ulike kilder til heterogenitet som alder, geografi og familiekonstellasjon påvirker hvordan husholdningene sparer. Vi drøfter alder og sparing i lys av teori om livssyklussparing, forsiktighetsmotivert sparing, buffersparing og likviditetsbeskrankninger, og finner trekk fra disse teoriene i spareatferden. Videre gis det en diskusjon av hvordan år - spesifikke hendelser, som gir uts lag i sparingen , kan se es i sammenheng med konjunkturelle forhold i perioden. Vi utfører så en direkte estimering ved hjelp av ”Fixed-Effects”- transformasjon, hvor vi benytter arbeidsledigheten i husholdningenes bostedskommune som mål på inntektsusikkerhet. Vi finner esti mater på at en økning i arbeidsledighet på et t prosentpoeng gir forsiktighetsmotivert sparing mellom 3,8 % og 10,5 %, avhengig av hvilke kontrollvariabler som inkluderes. Modellenes estimater er særlig avhengig av hvordan vi kontrollerer for disponibel innt ekt. I oppgaven argumenter vi for at den faktiske forsiktighetsmotiverte sparingen i utvalget sannsynligvis er høyere enn våre estimater viser, og vi konkluderer med at det eksisterer forsiktighetsmotivert sparing i unge norske husholdninger. Vi tester og så for tilsvarende sammenheng ved å bruke et alternativt mål på inntektsusikkerhet, nemlig prosentvis standardavvik i forventet livstidsinntekt for en gitt utdanningsgruppe . Resultatene impliserer at ett prosentpoeng høyere standa rdavvik i livstidsinntekte n assosieres med mellom 8 % og 16 % lavere sparing når det kontrolleres for størrelse på forventet livstidsinntekt. Vi argumenterer for at dette resultat et er preget av forventningsskjevhet og modellerings problemer. | nb_NO |
