Show simple item record

dc.contributor.authorKristoffersen, Gjert
dc.contributor.authorKristiansen, Marita
dc.contributor.authorRøyneland, Unn
dc.date.accessioned2014-12-10T12:21:43Z
dc.date.accessioned2014-12-11T08:22:58Z
dc.date.available2014-12-10T12:21:43Z
dc.date.available2014-12-11T08:22:58Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.citationGregersen, Frans [Eds.] Hvor parallelt : om parallellspråkighet på Nordens universitet p. 197-257 TemaNord, Nordisk ministerråd, 2014nb_NO
dc.identifier.isbn978-92-893-2787-9
dc.identifier.issn0908-6692
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/226941
dc.description.abstractKapitlet om Norge består av fem underkapitler. Relevante bakgrunnsdokumenter og kilder knyttet til nasjonalt nivå blir presentert i kapittel 1, punkt 1.1 og 1.2, mens de tilsvarende dokumentene knyttet til institusjonsnivået presenteres i punkt 1.3. Den norske regjeringen la i 2008 fram stortingsmeldingen Mål og meining med forslag om en fornyet språkpolitikk i møte med utfordringene knyttet til globalisering. Sto r- tinget sluttet seg til meldingen i 2009. Samtidig fikk universitets- og høyskoleloven et tillegg som påla landets akademiske institusjoner ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle norsk fagspråk. Flere universiteter og høyskoler la fram forslag til intern språkpolitikk på denne tiden. Ifølge retningslinjene utarbeidet av Universitets- og høyskolerådet, som mange institusjoner la til grunn for sine egne regler, skal undervisning, særlig på lavere nivå, normalt gis på norsk. Undervisning på engelsk og eventuelt andre fremmedspråk skal bare gis der det er nødvendig. De fleste lokale retningslinjer var vedtatt før utgangen av 2010. Disse vedtakene er imidlertid bare i begrenset grad blitt satt om i praksis. Det samme gjelder institusjonenes oppfølging av lovendringen. Et godt eksempel på dette er at i de overordnede strategidokumentene inst i- tusjonene senere har lagt fram, er språkpolitikk bare nevnt i noen få, og flere institusjoner har senere lagt fram internasjonaliseringsstrategier der mer undervisning på engelsk blir satt opp som et mål, uten at de språkp o- litiske retningslinjene vedtatt noen få år tidligere er nevnt. Kapittel 2 er en kort diskusjon av hvordan termen parallellspråklighet kan defineres og operasjonaliseres i institusjonenes praktiske språkpol i- tikk. I en situasjon der bruk av norsk som undervisningsspråk blir presset av engelsk, er det nødvendig å slå fast mer presist hvordan regelen om at undervisningen skal skje på norsk, skal følges opp. Utfordringen her er å sette en vag definisjon om i en fast og omforent praksis.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNordisk ministerrådnb_NO
dc.rightsNavngivelse-Ikkekommersiell-IngenBearbeidelse 3.0 Norge*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/3.0/no/*
dc.titleLandrapport Norge: Internasjonalisering og parallellspråklighet ved norske universitet og høyskolernb_NO
dc.typeChapternb_NO
dc.typePeer reviewednb_NO
dc.date.updated2014-12-10T12:21:49Z
dc.source.pagenumber197-257nb_NO
dc.identifier.cristin1182972


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Navngivelse-Ikkekommersiell-IngenBearbeidelse 3.0 Norge
Except where otherwise noted, this item's license is described as Navngivelse-Ikkekommersiell-IngenBearbeidelse 3.0 Norge