| dc.description.abstract | I denne utredningen viser vi hvordan kapitalreguleringer påvirker norske sparebankers
fordeling av forvaltningskapital mellom utlån til person- og bedriftsmarkedet. I tillegg studerer
vi hvordan en foreslått skatt på bankenes rentemargin i personmarkedet påvirker den samme
allokeringen mellom utlånssegmentene. Bakgrunnen for utredningen er en fallende trend i
utlån til bedriftsmarkedet, til fordel for utlån til personmarkedet.
Vi har ikke kjennskap til tidligere studier hvor man beviser bankenes optimale allokering av
forvaltningskapital, gitt regulatoriske krav bankene står overfor. Ved hjelp av robust
matematikk og økonomisk teori utleder vi en modell som beviser hvorfor bankene allokerer
forvaltningskapitalen som de gjør i dag. Denne metodikken benyttes også til å bevise hvordan
allokeringen blir påvirket av en foreslått skatt på rentemarginen i finanssektoren.
Årsaken til at kapitalreguleringer påvirker bankenes valg mellom utlån til bedrifter og
privatpersoner, er at bankene må holde mer egenkapital bak utlån i bedriftsmarkedet på grunn
av høyere kredittrisiko. Fordi egenkapital er dyrere enn gjeld, er kapitalkostnaden knyttet til
utlån høyere i bedriftsmarkedet enn i personmarkedet. Isolert sett favoriserer dette utlån til
personmarkedet. Den foreslåtte skatten blir beregnet på rentemarginen i personmarkedet og
kan dermed redusere attraktiviteten til dette segmentet.
Modellen studerer hvordan banken som en profittmaksimerende virksomhet, allokerer
forvaltningskapitalen mellom person- og bedriftsmarkedet. Modellen anvendes i en casestudie
på en lokal sparebank. Formålet med casestudien er å kvantifisere effektene kapitalkostnaden
og skatten på rentemarginen har på allokeringen mellom utlånssegmentene. Vi finner at
kapitalkostnaden har betydelig innvirkning på bankens optimale allokering, men at skatten
demper konsekvensen av denne. | nb_NO |
