Show simple item record

dc.contributor.advisorBragelien, Iver
dc.contributor.authorFloberg, Wilhelm
dc.contributor.authorTyssøy, Christian
dc.date.accessioned2016-09-02T10:02:50Z
dc.date.available2016-09-02T10:02:50Z
dc.date.issued2016-09-02
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2403848
dc.description.abstractDenne utredningen tar for seg lønnsomheten i den norske ringnotflåten, som de siste 50 årene har gjennomgått en enorm teknologisk utvikling, men som samtidig har vært underlagt betydelige reguleringer. Utredningen har hatt som hensikt å undersøke hvordan økte fartøykvoter påvirker lønnsomhet og hvilken effekt strukturkvoter har på lønnsomheten til det enkelte fartøy. Innledningsvis presenterer vi bransjens historie og hvordan bransjen fungerer i dag. Deretter ser på vi på etablerte teorier og empiri for å danne oss et bilde av hvordan ulike faktorer påvirker lønnsomheten til den norske ringnotflåten. Videre, basert på teori, empiri og bransjekunnskap, formulerer vi ulike hypoteser rundt lønnsomheten ved økte fartøykvoter, og ved kvotekjøp. Til slutt tester vi disse hypotesene ved å gjennomføre ulike kvantitative analyser, med hovedvekt på regresjonsanalyse. Utredningen tar utgangspunkt i datagrunnlaget benyttet i lønnsomhetsundersøkelsen til Fiskeridirektoratet for årene 2009 til 2014. Det årlige utvalget utgjør omtrent 80% av populasjonen i ringnotflåten. Blant de viktigste funnene er at det er betydelige skalafordeler på ringnot- og trålfiske. Gitt undersøkelser som viser at det er stor overkapasitet i flåten i dag, vil fartøyene med fordel kunne øke fangstmengden uten å måtte investere i fartøy med høyere kapasitet, og med det redusere kostnadene per kilo. Vi fant også at fartøyene i næringen har avtakende variable kostnader på grunn av reduserte lønns- og drivstoffkostnader ved høyere fangster. Vi gjorde også funn som viste at kvaliteten på fisken ikke forringes av høye fangster fordi prisen per kilo er den samme som ved lavere fangster. For trålfiske må det imidlertid foretas en avveining på om høyere pris på fisk til konsum, målt mot prisen på fisk til mel og olje, kan forsvare de økte kostnadene forbundet med konsumfiske. Samlet trekker funnene i retning av at større kvoter per fartøy er lønnsomt. Våre videre funn var blant annet at fartøy som kjøper kvoter ikke har signifikant lavere lønnsomhet enn de fartøyene som bare har basiskvoter, til tross for at kostnaden forbundet med kjøp av kvoter tas hensyn til. Dette skyldes at effektivitetsgevinsten av å slå sammen kvoter veier opp for kvotekostnaden. Konklusjonen er dermed at det er lønnsomt med strukturkvoter ettersom man opprettholder den samme marginen og dermed også ressursrente på de strukturerte kvotene.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectøkonomisk styringnb_NO
dc.titleLønnsomhetsanalyse av den norske ringnotflåten : fører større kvoter til økt lønnsomhet, og er strukturkvoter lønnsomt?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.description.localcodenhhmasnb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record