| dc.description.abstract | Utredningen tar for seg flere aspekter ved investering i volatilitet. For det første ser vi på de mest benyttede instrumentene for å oppnå en ren eksponering mot volatilitet, herunder volatilitetsfutures, volatilitetsopsjoner og varians-swapper. Vi forklarer derivatenes egenskaper, samt forskjeller og likheter mellom dem.
Deretter følger en kartlegging av tidligere litteratur som tar for seg inkludering av volatilitetsinstrumenter i porteføljer bestående av andre aktiva. Vi går i dybden på fire av disse studiene. Den tidligere litteraturen viser seg å være preget av et stort mangfold av metoder og tilnærminger, med svært varierende resultater.
Videre undersøker vi markedet for volatilitetsinstrumenter ved blant annet å samle inn primærdata fra markedsaktører i form av en spørreundersøkelse. Vi fokuserer på de forskjellige aktørenes motiver for å investere i volatilitetsinstrumenter. Basert på praksis i eksisterende litteratur, skiller vi mellom motivene spekulasjon, diversifisering og sikring. Vi fokuserer også på hvilke instrumenter aktørene benytter. Resultatene viser at forskjellige motiver for investering i volatilitet er utbredt blant aktørene, men at spekulasjon og sikring er hovedmotivene.
I tillegg har vi vurdert nytten av å inkludere volatilitetsfutures i en aksjeportefølje ved bruk av en dynamisk, betinget optimaliseringsmodell foreslått av Brandt og Santa-Clara (2006). Vi tester modellen «in-sample» og «out-of-sample», for én og to investeringsperioder. Betingede variabler velges på grunnlag av hvorvidt de viser tegn til å predikere fremtidig avkastningsfordeling. Vi får blandede resultater. Den betingede enkeltperiodeporteføljen gir signifikant forbedring av risikojustert avkastning, sammenlignet med en ren aksjeportefølje «out-of-sample». Den betingede toperiodeporteføljen gir derimot svakest resultater av samtlige porteføljer «out-of-sample». | nb_NO |
