Økonomisk kriminalitet i norske selskaper : korrupsjon, skatteunndragelse og konkurransekriminalitet
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2432869Utgivelsesdato
2016Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
I denne masteroppgaven drøfter vi hvorvidt norske selskaper som begår en form for økonomisk
kriminalitet, er mer tilbøyelige enn andre til å begå andre former for økonomisk kriminalitet. Dette
gjør vi ved hjelp av en vurdering av lovverk og håndheving, en litteraturgjennomgang og empirisk
metode i form av intervjuer og registerdata. Hovedsakelig ser vi nærmere på korrupsjon,
skatteunndragelse og konkurransekriminalitet.
Formålet med studien var i utgangspunktet å undersøke hvorvidt selskaper har blitt tatt for flere
ulike økonomiske lovbrudd, men dette lot seg ikke gjøre da vi ikke fikk tilgang til informasjon om
skattekriminalitet. Vi opplevde også at offentlig tilgjengelig informasjon om økonomisk
kriminalitet var utfordrende å få oversikt over, samt at statistikken er mangelfull på dette området.
Vi ble derfor nødt til å anvende en mer kvalitativ tilnærming til oppgavens problemstilling.
I analysen finner vi at risikoen for å bli tatt for økonomisk kriminalitet i Norge er lav, og at dette i
hovedsak kan begrunnes i mangel på ressurser hos kontrolletatene og politiet, kombinert med stor
kompleksitet i sakene og liten koordinering mellom instansene. Vi ser på hva litteraturen definerer
som et optimalt regime for avskrekking av selskapskriminalitet, og finner at myndighetene i Norge
ikke i stor nok grad benytter de mulighetene som foreligger for strafferettslig ansvar ilagt
selskaper.
Lav risiko for å bli oppdaget innebærer at hva selskaper gjør internt for å forhindre kriminell
adferd antageligvis har betydning for tilbøyeligheten til å begå økonomisk kriminalitet. Vi finner
at interne forhold i selskaper kan legge til rette for at kriminelle handlinger forekommer, og at
manglende kontrollmekanismer og retningslinjer kan ha betydning for tilbøyeligheten til å begå
lovovertredelser på flere områder. Litteraturgjennomgangen og våre intervjuer indikerer at der
ukultur, mangel på kontrollmekanismer og lave moralske barrierer tillater ett lovbrudd, tillates
sannsynligvis også flere. I vårt datasett kommer det også frem at 5 prosent av selskapene i
oversikten har begått flere kriminelle handlinger. Våre resultater viser at samarbeid,
informasjonsflyt, kompetansedeling og databaser over selskapskriminalitet er viktig for å øke
effektiviteten i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet. Ved at etatene holder øynene åpne for
lovbrudd som ligger utenfor eget forvaltningsområde, og har nødvendig kunnskap til å vite hva
man skal være oppmerksom på, kan flere saker tilknyttet økonomisk kriminalitet avdekkes.