Earnings management og pensjonsforutsetninger : har veiledning og medias søkelys medført mindre earnings management i pensjonsforutsetningene?

Abstract

I doktoravhandlingen til Finn Kinserdal fra 2006 om regnskapsføring av ytelsespensjoner, avdekket han earnings management i pensjonsforutsetninger for norske børsnoterte selskaper. Funn fra avhandlingen var at selskaper med lav egenkapitalandel valgte forutsetninger som gjorde at pensjonsforpliktelsen ble lavere enn for selskaper med en høyere egenkapitalandel. På bakgrunn av funnene til Kinserdal ble det opprettet en veiledning for pensjonsforutsetninger av Norsk Regnskapsstiftelse. I utredningen undersøker vi om opprettelsen av veiledningen og fokus rundt pensjonsforutsetninger har ført til en redusert forekomst av earnings management. Vi undersøker dette ved å sammenligne funnene i Kinserdals analyse med fastsettelsen av pensjonsforpliktelsen i norske børsnoterte selskaper med ytelsesordninger i regnskapsåret 2014. Resultatet blir kontrollert ved å benytte Sverige som kontrollgruppe. I utredningen finner vi at forekomsten av earnings management i Norge for regnskapsåret 2014 har blitt vesentlig redusert siden 2004. Metoden som blir benyttet i den empiriske analysen er at vi tester sammenhengen mellom egenkapitalandelen i selskapene og en tilhørende kombinert pensjonsforutsetningsfaktor (PAF). PAF består av tre skjønnsmessige forutsetninger som er satt av ledelsen i de aktuelle selskapene; diskonteringsrente, lønnsvekst og g-regulering. Resultatet for 2014 er at egenkapitalandelen ikke har en signifikant effekt på hvordan selskapene fastsetter kombinasjonen av de tre skjønnsmessige forutsetningene. Ved å gjennomføre en tilsvarende analyse for Sverige finner vi også at det ikke er noen sammenheng mellom egenkapitalandelen og PAF, verken for regnskapsåret 2004 eller 2014. Resultatet kan skyldes at fastsettelsen av forutsetningene var sentralstyrt i 2004 fra aktuarer i PRI, mens i 2014 har ulike aktuarer hatt en innvirkning på hvordan ledelsen fastsetter forutsetningene. Dette har trolig ført til at det har vært vanskeligere for svenskene å velge forutsetninger som avviker fra det aktuarene anbefaler. Vi konkluderer med at opprettelsen av veiledningen og offentlig fokus rundt pensjonsforutsetninger har redusert forekomsten av earnings management i ytelsespensjoner i Norge i den betraktede perioden. Resultatet tilsier at økt åpenhet og fokus rundt skjønnsmessige pensjonsforutsetninger i regnskapet har ført til at ledelsen har færre muligheter til å avvike fra veiledningen. Veiledningen har ført til at det ikke lenger kan påvises earnings management i Norge med hensyn til pensjonsforutsetninger.