| dc.description.abstract | Den siste tiden har vi sett en forholdsvis kraftig vekst i forbrukslånsbransjen. Dette har ført
til økt oppmerksomhet fra medier og politikere, som er bekymret for konsekvensene.
Hovedmålet med denne utredningen har vært å undersøke om veksten er bærekraftig, eller
om det finnes indikasjoner på at aktørene i forbrukslånsbransjen undervurder risikoen i sine
utlånsporteføljer.
For å kunne konkludere om hvorvidt risikoen i utlånsporteføljene undervurderes viste vi til
at bankenes andel av lån forfalt mer enn 90 dager har hatt en enda høyere prosentvis vekst
enn det totale utlånet. Vi viste også til spørreundersøkelser som ga klare indikasjoner på en
høyere kunderisiko enn bankenes tapsavsetninger skulle tilsi.
I analysedelen av utredningen tok vi utgangspunkt i den nye modellen for forventet tap, som
presenteres i IFRS 9. Med noen forenklinger estimerte vi parameterne i modellen og viste
hvilke utslag dette ville fått på bankenes resultatregnskap. Resultatene fra denne modellen,
kombinert med indikasjonene vi fikk fra utredningens øvrige deler gjorde at vi konkluderte
med at det faktisk foreligger en undervurdering av risikoen i forbrukslånsbransjen.
Det andre målet med var å ta for seg de nye regnskapsreglene i IFRS 9, som blir obligatorisk
fra 2018 for selskaper som benytter internasjonale regnsapsstandarder. Vi ønsket å
undersøke hvordan de nye reglene skiller seg fra dagens, og vurdere om disse er egnet til å gi
et bedre bilde av risikoen i forbrukslånsbransjen.
Gjennomgangen av de viktigste endringene i IFRS 9 med hensyn til verdivurdering av
porteføljen og tapsavsetninger, kombinert med vår estimering av modellen for forventet tap,
bidro til konklusjonen om at den nye standarden lykkes med å gi et bedre bilde av risikoen i
forbrukslånsbransjen. | nb_NO |
