Immaterielle eiendelers rolle for skattemotivert overskuddsflytting : en case-studie av Coca-Cola

Abstract

Denne masterutredningen setter fokus på skattemotivert overskuddsflytting gjennom manipulasjon av internpriser i konserninterne transaksjoner. Tidligere forskning har gitt klare indikasjoner på at flernasjonale selskaper benytter seg av den usikkerheten som kan oppstå ved håndhevelsen av armlengdeprinsippet, for å redusere sin skattebyrde i høyskatteland. Slik skatteplanlegging vil gjerne bli godt hjulpet i de tilfeller man skal verdsette immaterielle eiendeler, da usikkerheten rundt verdien av slike eiendeler kan være stor på grunn av blant annet de immaterielle eiendelenes unike natur, noe som kan gi lav sammenlignbarhet med andre transaksjoner i markedet. Vårt fokus er på nettopp slike eiendeler, og vi ser da særlig på forretningshemmeligheter fra et teoretisk perspektiv, samt i case-studien av Coca-Cola. Forretningshemmeligheter er en type intellektuell eiendom som kan være et alternativ til patenter i ulike situasjoner. Ofte vil patenter være det naturlige valget for beskyttelse av et selskaps intellektuelle eiendom, da de gir bedre beskyttelse fra et juridisk standpunkt. Til tross for dette finnes det ulike grunner til at det kan være hensiktmessig for et selskap å benytte seg av forretningshemmeligheter. Vi tar utgangspunkt i rammeverket til Schwartz (2013) som peker på at valget av type intellektuell eiendom avhenger av både kompleksiteten og størrelsen til oppfinnelsen, samt ressursbasen i selskapet der særlig større flernasjonale aksjeselskaper med spesifikk og kompleks intellektuell eiendom vil tenkes å velge forretningshemmeligheter. Dette følger av at de vil ha gode forutsetninger for å utnytte informasjonen best ved å holde den hemmelig, framfor å gjøre den offentlig tilgjengelig gjennom opprettelsen av et patent. Skattemessig gir mangelen på offentlig informasjon rundt forretningshemmeligheter et fortrinn i internprisingssammenhet. Vi illustrerer dette gjennom vår case-studie av CocaCola, inkludert en gjennomgang av argumentene i to forskjellige rettsprosedyrer mellom selskapet og amerikanske skattemyndigheter. Her ser vi at ulike, sentrale metoder for å avdekke internprismanipulasjon får særlige utfordringer når immaterielle eiendeler er involvert, og at forretningshemmeligheter kan bidra til å øke usikkerheten gjennom redusert offentlig tilgjengelig informasjon. Denne og lignende saker har betydelig konsekvenser for skatteproveny og investorers inntekt, hvilket understreker viktigheten av et godt fungerende lovverk. Det ligger på den annen side betydelige utfordringer i å utforme et lovverk som både fungerer etter hensikten, og som ikke produserer utilsiktede negative konsekvenser for aktørene i markedet.