Balansert målstyring i Bergen kommune : en kvalitativ eksplorerende studie om bruk av balansert målstrying i Bergen kommune

Abstract

Det har skjedd store endringer i offentlig sektor i senere tid. Ny offentlig styring (New Public Management) er en reformbølge hvor man har brukt styringsprinsipper fra privat sektor for å effektivisere og forbedre kvaliteten på tjenestene. Balansert målstyring er en del av denne reformen. Det er et flerdimensjonalt styringsverktøy som skal koble den langsiktige strategien til daglig drift i kommunen. Bergen kommune vedtok at de skulle ta i bruk elementer fra balansert målstyring i 2003, og i denne masterutredningen har vi sett på hvordan balansert målstyring brukes i kommunen, og hvilke utfordringer og suksessfaktorer som er knyttet til implementeringen av styringsverktøyet. Det finnes lite forskning om balansert målstyring i norske kommuner, og vi ser et særlig behov for en studie hvor man tar for seg én kommune for å få dypere innsikt i hvordan balansert målstyring brukes der. I utredningen har vi brukt en kvalitativ eksplorerende metode for å belyse forskningstemaet. Studiens empiriske grunnlag er basert på 17 dybdeintervjuer med ledere i Bergen kommune, både på administrativt nivå og tjenestenivå. Basert på dette utvalget har vi fått et helhetlig bilde av hvordan Bergen kommune bruker balansert målstyring i dag og hvilke utfordringer og suksessfaktorer som foreligger ved implementeringen i ulike byrådsavdelinger. Vi har knyttet funnene våre til eksisterende teori om balansert målstyring generelt og balansert målstyring i offentlig sektor spesielt. Funnene våre viser at balansert målstyring brukes i ulik grad i byrådsavdelingene, og det er utfordringer knyttet til utforming av mål og måleindikatorer, forankring hos toppledelsen, politisk styreform, iverksetting av strategi og mangler i datasystemet kommunen benytter. Studien avdekker også at balansert målstyring er best implementert på tjenestenivå, men noen steder kun brukes som et rapporteringsverktøy. Det synes viktig for suksess at implementeringen tilpasset egen kontekst. De som har et godt utviklet styringskort får et større eierskap til styringsverktøyet, og de bruker det mer aktivt. Vi konkluderer med at Bergen kommune må tilpasse BMS-modellen ytterligere. Kommunen er stor og vi tror at mange av utfordringene kan løses med å dele den opp i mindre selvstendige enheter. På den måten er det lettere å forankre styringssystemet, implementere strategi og utforme gode mål og måleindikatorer.