Ressursfordeling mellom politidistriktene : utarbeidelsen av en rettferdig og objektiv allokeringsmodell for det operative politiet

Abstract

Formålet med denne utredningen er å utarbeide en ny allokeringsmodell for fordeling av ressurser til bemanning i politidistriktene, med fokus på det operative politiet. Politidirektoratet ønsker at fordelingen av ressurser skal baseres på relativ oppdragsmengde i politidistriktene, slik at politidistrikt med flere oppdrag får tildelt mer ressurser. For å oppnå en god og rettferdig modell setter vi krav om at modellen skal være robust, enkel og inkludere faktorer som øker oppdragsmengden. Fra modellen beregnes en vekt per politidistrikt. Disse vektene benyttes som grunnlag for fordeling av ressurser. Innledningsvis ser vi på det operative politiets oppgaver og styringen av politiets ressurser. Vi presenterer allokeringsmodeller for politiet benyttet i ulike land for å finne drivere for oppdragsmengden. Sammen med egne antagelser begrunner vi valgene av variabler som benyttes i analysene. Omtrent 80% av oppdragene til det operative politiet består av hendelser som ikke er relatert til kriminalitet (House of Commons, 2015; Police Scotland, u.å). Tidligere allokeringsmodeller baseres i stor grad på registrert kriminalitet, da det er forsket lite på ikkekriminelle drivere av oppdrag. Vi gjennomfører ulike kvantitative analyser, med hovedvekt på regresjonsanalyser. For å få riktig analysegrunnlag tas to kommuner ut av datasettet grunnet ekstremobservasjoner. Datasettet analyseres med utgangspunkt i tidligere allokeringsmodeller, og gir sammen med øvrige analyser en indikasjon på hvilke variabler som skal inkluderes i den endelige allokeringsmodellen som foreslås til Politidirektoratet. Vi utarbeider to gode og robuste modeller, en kjernemodell og en utvidet modell. Basert på kravene vi har satt til ny allokeringsmodell, og resultatene modellene gir, konkluderer vi med at kjernemodellen er det beste alternativet til ny allokeringsmodell for Politidirektoratet. Denne modellen inkluderer fire drivere som alle er betydelige for oppdragsmengden: antall innbyggere, innvandrere, skjenkebevillinger og kjøretøy. Driverne representerer både egenskaper ved innbyggerne og omgivelsene i kommunen, og en økning i driverne fører til økt oppdragsmengde. Politidirektoratet har ikke inkludert antall innbyggere i sin modell. Våre analyser viser at antall innbyggere har stor betydning for oppdragsmengden, og er derfor en viktig driver i modellen. Kjernemodellen representerer en avveiing mellom styrkene og svakhetene til tidligere allokeringsmodeller, analyser og våre antagelser om hva som driver oppdragsmengden. Sammenlignet med tidligere allokeringsmodeller gir kjernemodellen en bedre estimering av oppdragsmengden, og dermed en mer korrekt fordeling av ressurser til politidistriktene.