dc.description.abstract | Formålet med denne masterutredningen har vært å undersøke hvordan rekrutteringspersonell
vektlegger jobbsøkeres kognitive evner i rekrutteringsprosessen. Utredningen drøfter også
hvorvidt det foreligger et gap mellom teori og praksis i vektleggingen av kognitive evner i
dag. For bedrifter vil det ha stor verdi å anvende seleksjonsmetoder som hjelper dem med å
finne de beste kandidatene. Ettersom forskning tyder på at tester av kandidaters kognitive
evner har en sterk validitet for å predikere fremtidige jobbprestasjoner, har vi ønsket å se
nærmere på hvorvidt rekrutteringspersonell i praksis vektlegger kognitive evner på en slik
måte som teorien gir føringer for. Det er tidligere blitt forsket mye på kognitive evners
validitet for fremtidige jobbprestasjoner, men det er lite kjent forskning rundt hvordan
bedrifter i praksis forholder seg til emnet.
Underordnet oppgavens formål, har det vært interessant å undersøke om arbeidsoppgavenes
grad av kompleksitet påvirker hvordan kognitive evner blir vektlagt. Vi har anvendt en
kvalitativ eksplorerende metode for å gå i dybden av forskningstemaet, og studiens
empiriske grunnlag er basert på 16 kvalitative intervjuer av rekrutteringspersonell. Funnene
vi har gjort har blitt analysert og sett i sammenheng med eksisterende teori om kognitive
evner, særlig for å undersøke hvorvidt det foreligger et gap mellom teori og praksis.
Funnene vi har kommet frem til viser at selv om rekrutteringspersonell har en god forståelse
av kognitive evner som begrep, blir kognitive evner generelt vektlagt i liten grad av
intervjuobjektene. Verktøy som tester kandidaters kognitive evner er lite brukt, og kognitive
evner blir kun indirekte beskrevet som viktige egenskaper blant intervjuobjektene.
Kandidaters kognitive evner ble kun vektlagt som en liten indikasjon i et større helhetsbilde.
Analysen viser dermed at det foreligger et gap mellom teori og praksis i hvordan kognitive
evner anvendes i rekrutteringsprosessen. Teori gir føringer for at kognitive evner er det beste
målet for fremtidige jobbprestasjoner, og burde bli vektlagt i større grad enn hva tilfellet i
praksis er. Studien viser også at det er få markante forskjeller mellom rekrutteringspersonell
som rekrutterer til arbeid med lav, middels og høy grad av kompleksitet, hvilket også
fremstår som en motsetning til hva tidligere studier ville tilsi. Løsningen på dette er at enten
må teori gjenspeile praksis bedre, eller så må praksis nærme seg teori i større grad. | nb_NO |