| dc.description.abstract | I denne utredningen undersøkes effekten av boliglånsforskriftens særskilte krav på boligprisene i Oslo. Analysen anvender mikrodata for solgte boliger lokalisert nært fylkesgrensen Oslo/Akershus i perioden 1. mai 2015 til 31. august 2018. Hovedresultatene tar utgangpunkt i et geografisk regresjonsdiskontinuitet-design, og de suppleres i andre rekke av estimater fra en alternativ tilnærming; difference-in-difference. På aggregert nivå kan ikke nullhypotesen om at de særskilte kravene ikke har hatt effekt forkastes. Konklusjonen forblir den samme når man analyserer små, billige leiligheter på aggregert nivå. De statistiske funnene tyder derimot på at særkravene har ført til en reduksjon i kvadratmeterprisene på 6,7% for små, billige leiligheter på østkanten. Dette impliserer at myndighetene kun har statistisk dekning for å hevde at særkravene har hatt effekt på befolkningen med høyest gjeldsgrad på østkanten. Nullhypotesen om at særkravene ikke har hatt effekt kan ikke forkastes i underutvalgene retning Bærum, retning Oppegård eller for alle boligtyper på østkanten. Retning Lørenskog har de særskilte kravene redusert boligprisene med 4,3% på et 10% signifikansnivå, og beviset styrkes ytterligere når 5. og 95. persentil utelates fra utvalget. Trendene til boligprisene på aggregert og disaggregert nivå har flatet ut etter boliglånsforskriften trådte i kraft. Utredningen klarer imidlertid ikke å etablere et kausalt forhold mellom utflatingen i trendene og de Oslo-spesifikke kravene. | nb_NO |
