| dc.description.abstract | Denne masterutredningen tar for seg hvordan mangfoldet i det norske, riksdekkende radiomarkedet vil påvirkes av digitaliseringen av radiomediet. Ved å benytte økonomisk teori og empiri vil vi predikere hva som vil skje med innholds- og eierskapsmangfoldet. Prediksjonene vil sammenlignes med egne observasjoner i markedet, samt utsagn fra de tre riksdekkende kringkasterne.
Vi predikerer at innholdsmangfoldet vil bli større som følge av digitaliseringen. Vi argumenterer for at mangfoldet blir større ved at et fåtall kringkastere har relativt mange kanaler hver, sammenlignet med flere kringkastere som har relativt få kanaler hver. Utover dette forventer vi at de kommersielle aktørene, i sitt kanaltilbud, vil konkurrere mot hverandre, men unngå direkte konkurranse med NRK. Ved bruk av egne observasjoner i markedet, og utsagn fra kringkasterne, får vi hold i argumentasjonen vår om at mangfoldet totalt sett er forventet å bli større etter det digitale skiftet. Vi finner det lite trolig at et større antall segmenter ville blitt dekket, dersom flere kringkastere konkurrerte i markedet. Vi observerer også at Bauer Media, i strid med økonomisk teori, har forsøkt å kapre lyttere fra NRK.
Når det gjelder eierskapsmangfoldet argumenterer vi for at antall kringkastere vil forbli det samme. Årsaken til at vi ikke forventer flere enn tre kringkastere, er fordi det er høye etableringsbarrierer i markedet. P4-gruppen og Bauer Media har sikret seg hele kapasiteten i det utbygde, kommersielle nettet frem til 2032. Dette betyr at potensielle nye kringkastere må gjøre betydelige investeringer for å få bygget ut et nytt nett. Det virker lite trolig at nye aktører vil være villige til å foreta en slik investering. Det skyldes blant annet at de etablerte kringkasterne allerede har en sterk posisjon på markedet, samt at kanaltilbudet på 32 kanaler ser ut til å dekke store deler av markedet. | nb_NO |
