Profesjonell skepsis : en studie av revisors utøvelse av profesjonell skepsis i vurderingen av fortsatt drift. Påvirkes utøvelsen av revisors erfaring?

Abstract

Flere økonomiske skandaler i norsk næringsliv har ført til at revisors rolle som allmennhetens tillitsperson har blitt kritisert. Finanstilsynet rapporterte i 2014 at det var gjennomgående svakheter i revisors arbeid, blant annet manglende profesjonelle skepsis. De rettet spesielt kritikk mot revisor til Lundekonsernet, konsernet som endte opp med milliarder i pengekrav og skrev seg inn i historien som en av Norges største konkurser. Var det manglende utøvelse av profesjonell skepsis som førte til at revisor ikke forutså konkursen? At profesjonell skepsis er essensielt i revisjonsarbeidet er det ingen tvil om. Er Finanstilsynets bekymringer berettiget? Denne masteroppgaven tar sikte på å se nærmere på bekymringene og kritikken som har blitt rettet mot revisorer. Etter anbefaling fra Andresen og Waldenstrøm (2015) vi vil også se på hvorvidt erfaring er en avgjørende faktor for utøvelsen. Vi skal derfor besvare følgende problemstilling: Hvordan utøver revisor profesjonell skepsis i vurderingen av fortsatt drift, og påvirkes dette av revisors erfaring? Vi tok utgangspunkt i intervjuer med tolv revisorer, derav seks med kort og seks med lang erfaring. De løste en caseoppgave basert på de virkelige hendelsene som medførte konkurs for Lundekonsernet. Caseløsningen ble utført ved at revisorene tenkte høyt, slik at vi kunne observere hvordan de utøvet profesjonell skepsis i vurderingen av fortsatt drift etter ISA 200. Funnene i studien tilsier at revisorene utøver profesjonell skepsis i vurderingen av fortsatt drift. De gjør dette ved å generelt ha en kritisk holdning og et spørrende sinn, gjennomgå regnskapstall nøye og komme med kritiske bemerkelser til postene, stille spørsmål vedrørende pålitelighet og kvalitet på revisjonsbevis, samt et ønske om å innhente dokumentasjon og gjøre revisjonshandlinger for å underbygge påstander. Dette er sammenfallende med funnene til Feng og Lie (2014), og følgelig ikke i henhold til Finanstilsynets bekymringer. Analysen avdekker ingen tydelige forskjeller mellom revisorene med kort og lang erfaring. Revisorene i begge gruppene viser tegn til sunn utøvelse av profesjonell skepsis. Vi kan hverken konkludere med at gruppen med kort eller lang erfaring utøver mer profesjonell skepsis enn den andre. Dette strider mot funnene til Robertson (2010) og Payne og Ramsay (2005).