| dc.description.abstract | Formålet med utredningen har vært å undersøke i hvilken grad pris og kvantum blir påvirket
av at fiskefartøy og fiskemottak er vertikalt integrerte. Vertikal integrasjon i utredningen er
definert ved at fiskefartøy og fiskemottak har felles personlige eiere. Når et fiskefartøy selger
sin fangst til fiskemottaket, også kjent som førstehåndsomsetningen, fyller begge instanser ut
en salgsdokumentasjon som blir rapportert til Fiskeridirektoratet. Formålet med at begge
parter signerer er å sikre at rapportert mengde og pris er korrekt. Dersom fiskefartøyet og -
mottaket er vertikalt integrerte, har myndighetene ikke lengre to uavhengige parter som skal
verifisere transaksjonen siden det er samme eier som bekrefter salget både på selger- og
kjøpersiden. Dette åpner for muligheten til å underrapportere solgt kvantum slik at
fiskefartøyene tilsynelatende har ubrukt kvote, og/eller overrapportere salgsprisen.
Utredningen ser på salg av torsk fra fiskefartøy til fiskemottak i fangståret 2017 ved hjelp av
deskriptiv statistikk og analyse. Vi valgte torsk da det er den arten som har størst verdi og
fangstmengde i førstehåndsomsetningen. I studien har vi gruppert fiskefartøy og fiskemottak
inn i tre grupper avhengig av hvor sterk graden av vertikal integrasjon er. Vi har definert de
tre gruppene som sterk vertikal integrasjon, svak vertikal integrasjon og ikke vertikal
integrasjon. I studien sammenlikner vi salget av torsk mellom disse tre gruppene.
Utredningen finner ikke grunnlag for å hevde at fiskefartøy og fiskemottak som er sterkt- og
svakt vertikalt integrerte påvirker prisen eller salgsmengden i førstehåndsomsetningen. Det
kan tenkes at dette kan forklares gjennom at uformelle samarbeid mellom fiskefartøy og
fiskemottak er vanlig i fiskerinæringen. | nb_NO |
