| dc.description.abstract | Denne utredningen undersøker Fjordkrafts klimainitiativ, Klimanjaro. Klimanjaro er et initiativ som krever klimanøytralitet, som definert av FN, av selskapets leverandører for at kundeforholdet skal bestå. Oppgaven har en kvalitativ tilnærming med fokus på leverandørene til Fjordkraft. Formålet med utredningen er å undersøke hvorfor selskapene godtar kravet fra Fjordkraft, og om klimanøytralitet har potensialet til å bli en standard i markedet.
Oppgavens funn er basert på semistrukturerte intervju med ni leverandører til Fjordkraft og tidligere forskningslitteratur. Funnene viser at leverandørene er gjennomgående positive til at en kunde stiller krav om klimanøytralitet, og at de ser større nytteverdi av å være klimanøytral enn kostnadene det medfører. De avviser også at Fjordkrafts markedsmakt var avgjørende for beslutningen om å være med på initiativet, og at de heller er motivert av faktorer som økt lønnsomhet gjennom større markedsmuligheter og press fra interessenter som ansatte og andre kunder.
Videre finner vi at, til tross for at selskapene er positive til å motta kravet, ønsker de færreste å stille et slikt krav til sine leverandører. Dette begrunnes med at har for lite markedsmakt mot sine leverandører, og at de heller ønsker å påvirke leverandørene sine gradvis gjennom fremtidige avtaler.
Utredningen konkluderer med at klimanøytralitet i økende grad kan bli en standard i norske selskapers samfunnsansvar. Det ligger til rette for at man kan lykkes med å stille krav slik Fjordkraft har gjort til tross for begrenset makt mot sine leverandører, spesielt for strømleverandører. Videre må klimanøytralitet først og fremst fokusere på å redusere selskapets egne utslipp fremfor å kjøpe klimakvoter for at initiativet skal ha kredibilitet som et tiltak som fungerer. | nb_NO |
