Show simple item record

dc.contributor.advisorBjørndal, Endre
dc.contributor.advisorBjørndal, Mette Helene
dc.contributor.authorTønnesen, Cathrine
dc.contributor.authorNarvestad, Vilde Marie
dc.date.accessioned2020-03-02T12:47:28Z
dc.date.available2020-03-02T12:47:28Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2644668
dc.description.abstractNorske nettselskaper karakteriseres som naturlig monopolister, og selskapenes inntjening reguleres derfor av Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). Den tillatte inntekten består av en del kostnadsdekning og en del målestokkregulering. Målestokkreguleringen sammenligner selskapenes ytelse i en benchmarkingmodell ved å gjøre en DEA-analyse. Det har vært et økt fokus på å inkludere faktorer som kan forklare forskjeller i ytelse, og i dagens reguleringsmodell inkluderes fem rammevilkårsvariabler. Formålet med denne utredningen er å undersøke hvordan alternative tilnærminger for rammevilkårskorrigering påvirker nettselskapene. For å svare på dette, sammenlignes modellene Betinget DEA og Reversert DEA med en forenklet versjon av dagens totrinnsmodell. Resultatene viser at ulik rammevilkårskorrigering har størst effekt på omfordeling av inntekt. Det påvirker selskapenes relative avkastning og tariffer. Totrinnsmodellen har en høyere aggregert kompensasjon enn Reversert DEA, men de kompensererer relativt likt på selskapsnivå. Det kan skyldes at begge modellene tar hensyn til fem rammevilkårsvariabler. I Betinget DEA blir kun variablene som måler andel jordkabler og andel luftlinjer i barskog relevante. Det bidrar til at selskapene kompenseres ulikt sammenlignet med de to andre modellene. I Betinget DEA øker korrigeringen med økende verdier for de begrensende variablene. Det indikerer at faktorene påvirker den effektive fronten, og vil påføre selskapene en kostnadsulempe dersom de ikke korrigeres for. Fordi totrinnsmodellen korrigerer for variablene i trinn to, kan det medføre at den ikke klarer å skille mellom effektene som skyldes rammevilkår og strukturell ineffektivitet. Videre kan det forklare hvorfor totrinnsmodellen har en høyere aggregert kompensasjon enn Betinget og Reversert DEA. På den andre siden, viser resultatene at effekten av økt kompensasjon på selskapenes avkastning og tariffer er relativt liten. Nøkkelord – Benchmarking, effektivitetsanalyse, inntektsregulering, nettselskaperen_US
dc.language.isonoben_US
dc.subjectbusiness analyticsen_US
dc.subjectfinansiell økonomien_US
dc.titleAlternative tilnærminger for rammevilkårskorrigering : en studie av hvordan alternative tilnærminger til dagens reguleringsmodell påvirker norske nettselskaperen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodenhhmasen_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record