Rammevilkårskorrigering ved ulike modellspesifiseringer i DEA : en videre studie av hvordan ulike modellspesifiseringer i DEA påvirker kompensasjon for rammevilkår i reguleringen av norske nettselskap

Abstract

Norges Vassedrags- og Energidirektorat (NVE) regulerer nettselskapene, da disse er naturlige monopolister. Nettselskapene tildeles inntektsrammer som fastsettes ved hjelp av dataomhyllingsanalyse (DEA, engelsk Data Envelopment Analysis). Hensikten er å skape en form for kunstig konkurranse mellom selskapene ved å la selskapenes relative effektivitet være avgjørende for inntektsrammene. DEA tildeler effektivitetsscorer ved at selskapene måles mot en beste praksis som estimeres basert på selskapenes økonomiske data. Deretter justeres det for geografiske og strukturelle forhold nettselskapene står overfor i sin produksjon. Det er interessant å undersøke om andre tilnærminger til rammevilkårskorrigering kan være egnede alternativ til dagens reguleringsmodell. Utredningen sammenligner totrinnsmodeller med differanse- og absoluttverdier, reversert DEA og betinget DEA. Modellene håndterer rammevilkårsvariablene på ulike måter, noe som gir utslag i effektivitetsscorene som beregnes for hvert nettselskap. Hensikten er å besvare hvordan ulike modellspesifiseringer vil påvirke kompensasjonen for rammevilkår i den norske reguleringsmodellen. Utredningen supplerer tidligere forskning av Bjørndal et al. (2018) og Narvestad og Tønnesen (2019) med noen interessante funn. Betinget DEA gir mer stabile resultater når vi beregner båndbreddene til rammevilkårsvariablene ved å estimere den simultane sannsynlighetstetthetsfunksjonen (PDF) til innsatsfaktor og oppgavevariabler, fremfor oppgavevariablene alene. Endringen sørger også for en mer meningsfull tolkning av båndbreddene, da den gjør at disse representerer betydningen av rammevilkårene for produksjonsmulighetsområdet. Vi finner at modellene korrigerer systematisk ulikt for rammevilkårsvariablene, og at dette gir utslag i form av en omfordeling av inntektsrammen. Modellene er definert slik at den aggregerte inntektsrammen er lik uavhengig av modellspesifisering, men tilnærmingene fører til varierende kompensasjon for rammevilkårene. Totrinnsmodellen med differanser korrigerer mest for geografiske og strukturelle forhold, og selskap med mye kystforhold kompenseres særlig mye. Det er imidlertid sannsynlig at enkelte nettselskap kompenseres for flere effekter enn bare kostnadsulempen ved ufordelaktige operasjonelle forhold, og vi finner at kompensasjonen for flere av rammevilkårene er mindre i de andre tilnærmingene. Reversert DEA og de to variantene av totrinnsmodellen resulterer i relativt like effektivitetsscorer. Dette er naturlig, da alle korrigerer for de samme fem rammevilkårene ved hjelp av regresjoner. Totrinnsmodellen med differanseverdier jevner imidlertid ut effektivitetsscorene i større grad enn de øvrige modellene. Den betingede modellen skiller seg spesielt ut ved at kun tre av de fem rammevilkårsvariablene blir relevante.