Show simple item record

dc.contributor.advisorJohnsen, Thore
dc.contributor.authorRønningen, Fredrick
dc.contributor.authorVaadal, Magnus
dc.date.accessioned2020-09-22T10:07:08Z
dc.date.available2020-09-22T10:07:08Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2678978
dc.description.abstractI tråd med voksende bevissthet rundt bærekraft, har temaet havnet i søkelyset til både næringslivet og finanssektoren. I denne masteroppgaven undersøker vi sammenhengen mellom selskapers prestasjon innen bærekraft og deres finansielle resultater gjennom følgende problemstilling: Kan investorer forvente å oppnå meravkastning og bidra til bærekraft ved å ta i bruk ESG-scores i deres porteføljekonstruksjon? Vi undersøker spørsmålet ved å danne aksjeporteføljer av selskaper oppført på børser i Nord-Amerika og Europa i årene 2015 til 2019. Porteføljenes dannes etter tre utbredte strategier som tar hensyn til ESG-scores i aksjeplukking, med bakgrunn i forskning: negativ screening, ESGtilt og ESG-momentum. Vi konstruerer porteføljer både på basis av overordnede ESGscores, samt scores innen de individuelle kategoriene miljø, sosiale forhold og selskapsstyring. Vi gjennomfører lineære regresjoner av porteføljenes månedlige risikopremie mot markedsfaktoren fra kapitalverdimodellen, samt størrelses- og verdifaktorene fra trefaktormodellen til Fama og French. Det overveiende funnet er at disse porteføljene basert på ESG-scores ikke gir signifikante mer- eller mindreavkastninger. Kun i et fåtall av porteføljene basert på ESG-momentum finner vi signifikante mindreavkastninger. Disse forsvinner imidlertid ved inklusjon av størrelses- og verdifaktorene i regresjonsmodellen. Våre funn står i kontrast til forskningen til blant annet Statman og Glushkov (2009) og Nagy, Cogan og Sinnreich (2013) som finner signifikante meravkastninger ved slike porteføljer i perioden 1992 til 2012. Vi presenterer en tolkning av dette avviket gjennom en læringseffekt foreslått av Nagy, Cogan og Sinnreich (2013): Ifølge disse forskerne oppnås meravkastningen som følge av en midlertidig feilprising av den langsiktige risikoen som berøres av selskapers ESG-score. Denne feilprisingen vil forsvinne ettersom markedet lærer å prise betydningen av ESG bedre. Våre funn kan støtte at slik læring har funnet sted, og at meravkastningen har avtatt. Porteføljene oppnår imidlertid bedre gjennomsnittlige ESGscores enn utvalget som helhet. Overordnet konkluderer vi derfor at det er mulig for investorer å ta hensyn til bærekraft uten at dette går på bekostning av avkastning.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.subjectfinansen_US
dc.subjectbusiness analyticsen_US
dc.titleBærekraftige porteføljer : gull og grønne skoger? : en analyse av utbredte former for porteføljebasert ESG-investeringen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodenhhmasen_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record