Sesong- og lavvolatilitetsanomalier : en empirisk analyse av Oslo Børs

Abstract

Masterutredningens hovedfunn er at lav-volatilitetsanomali på Oslo Børs kan forklares med variasjoner i aksjeavkastninger for ulike sesonger. Inspirert av Fiore og Saha (2015) utfører vi en empirisk studie på Oslo Børs hvor vi analyserer om lav-volatilitetsanomali er et sesongavhengig fenomen. Vi benytter metodikken til Ang et al. (2006), Jacobsen og Zhang (2014) og Fiore og Saha (2015). Først analyserer vi avkastning etter risikokarateristikk delt i systematisk og usystematisk risiko. Funnene tyder på en lavvolatilitetsanomali. Videre undersøker vi om sesonger kan forklare lavvolatilitetsanomalien observert på Oslo Børs. Våre funn indikerer ved en inndeling av investeringsperioden i sesonger, lav-volatilitetsanomali ikke er tilstede i vintersesongen, men eksisterer kun i sommersesongen. Videre konstruerer vi porteføljer som kombinerer risikokarakteristikkene, beta og idiosynkratisk volatilitet. Vi finner at aksjer som kombinerer lav beta og lav idiosynkratisk volatilitet presterer betydelig bedre om sommeren enn aksjer som har kun én av disse risikokarakteristikkene. Til slutt konstruerer vi sesongbaserte porteføljestrategier. Vi finner at alle de sesongbaserte strategiene presterer bedre i form av risikojustert avkastning, enn tilsvarende kjøp og hold strategier. En sesongbasert porteføljestrategi sammensatt av en veldiversifisert portefølje av alle aksjer i vintersesongen og en portefølje konstruert av aksjer med kombinasjon av lav beta og lav IV egenskaper i sommersesongen, utkonkurrerer samtlige porteføljestrategier i analysen med et Sharpe ratio på 0,73. En «kjøp og hold» porteføljestrategi bestående av lav beta og lav idiosynkratisk volatilitet oppnår et Sharpe ratio på 0,69, mot en «Sell in May and Go Away» strategi som oppnår Sharpe ratio på 0,68. Funnene kan tyde på at det finnes både en sesonganomali og lav-volatilitetsanomali på Oslo Børs.