Sesong- og lavvolatilitetsanomalier : en empirisk analyse av Oslo Børs
Abstract
Masterutredningens hovedfunn er at lav-volatilitetsanomali på Oslo Børs kan forklares
med variasjoner i aksjeavkastninger for ulike sesonger. Inspirert av Fiore og Saha (2015)
utfører vi en empirisk studie på Oslo Børs hvor vi analyserer om lav-volatilitetsanomali
er et sesongavhengig fenomen. Vi benytter metodikken til Ang et al. (2006), Jacobsen
og Zhang (2014) og Fiore og Saha (2015). Først analyserer vi avkastning etter
risikokarateristikk delt i systematisk og usystematisk risiko. Funnene tyder på en lavvolatilitetsanomali. Videre undersøker vi om sesonger kan forklare lavvolatilitetsanomalien observert på Oslo Børs. Våre funn indikerer ved en inndeling av
investeringsperioden i sesonger, lav-volatilitetsanomali ikke er tilstede i vintersesongen,
men eksisterer kun i sommersesongen. Videre konstruerer vi porteføljer som kombinerer
risikokarakteristikkene, beta og idiosynkratisk volatilitet. Vi finner at aksjer som
kombinerer lav beta og lav idiosynkratisk volatilitet presterer betydelig bedre om
sommeren enn aksjer som har kun én av disse risikokarakteristikkene. Til slutt
konstruerer vi sesongbaserte porteføljestrategier. Vi finner at alle de sesongbaserte
strategiene presterer bedre i form av risikojustert avkastning, enn tilsvarende kjøp og
hold strategier. En sesongbasert porteføljestrategi sammensatt av en veldiversifisert
portefølje av alle aksjer i vintersesongen og en portefølje konstruert av aksjer med
kombinasjon av lav beta og lav IV egenskaper i sommersesongen, utkonkurrerer
samtlige porteføljestrategier i analysen med et Sharpe ratio på 0,73. En «kjøp og hold»
porteføljestrategi bestående av lav beta og lav idiosynkratisk volatilitet oppnår et Sharpe
ratio på 0,69, mot en «Sell in May and Go Away» strategi som oppnår Sharpe ratio på
0,68. Funnene kan tyde på at det finnes både en sesonganomali og lav-volatilitetsanomali
på Oslo Børs.