| dc.description.abstract | Den følgende masteroppgavens formål er i hovedsak å bidra med innsikt i hvordan prisdiskriminering benyttes i offentlig sektor ved en besvarelse av følgende hovedproblemstilling: “Hvordan praktiseres prisdiskriminering i kollektivtransporten?”. Problemstillingen har den hensikt å belyse både dagens og fremtidig praksis. Hva angår dagens praksis søkes det en innsikt i utformingen og årsakene bak diskrimineringen på pris. Hva gjelder fremtidsaspektet søkes det en innsikt i mulige endringsdrivere og tilhørende endringer i metoder og utforming. For å fremskaffe denne innsikten er en multippel casestrategi lagt til grunn, hvor tre administrasjonsselskap av norsk kollektivtransport er benyttet som analyseenheter. Den empiriske analysen er basert på primærdata innhentet gjennom 13 semistrukturerte intervjuer og sekundærdata innhentet fra analyseenhetenes virtuelle hjemmesider.
I besvarelsen av problemstillingen finner vi at både første- og andregrads prisdiskriminering benyttes. Mer spesifikt benyttes kvantumsrabatter, ren bundling, samt kvalitet og/eller imperfekt informasjon, sammen med observerbare kundekarakteristikker, for å muliggjøre en diskriminering på pris. Studiens funn tilsier at dagens praksis i stor grad er motivert av konkurransen mot personbilen - men at prisdiskriminering også benyttes for å forsøke endre kundenes kjøpsatferd, hindre urettferdighet og til dels ivareta politiske interesser. Utover de direkte motivene viser studiens funn til underliggende faktorer som indirekte påvirker dagens prisdiskriminering. Disse faktorene er knyttet til en ufullstendig oppfyllelse av enkelte forutsetninger, samt til særskilte forutsetninger studiens funn viser til at eksisterer i kollektivnæringen.
Hva gjelder fremtidsaspektet identifiserte vi tre mulige overordnede endringsdrivere: teknologisk utvikling, en økt og endret konkurranse samt etterspørselsfluktuasjoner. Disse vil på ulike måter enten direkte eller indirekte føre til endringer sett i forhold til dagens praksis. Studiens funn tilsier at man vil kunne få et økt fokus på ikke-kunder, en prisdiskriminering basert på spredning i kvalitet, endrede kvantumsrabatter, tidsdifferensierte priser og en velferdsrelatert prisdiskriminering som justerer priser etter gevinster eller besparelser på andre parametere i fremtiden. | en_US |
