| dc.description.abstract | Denne utredningen beskriveren simulering av en passiv forvaltningsstrategi for Statens
Pensjonsfond Norges norske aksjeportefølje i perioden 2005-2014. Med utgangspunkt i
tidligere rapporter undersøkes det i hvilken grad det er mulig for en aktør av en slikestørrelsesorden å ha en indeksnær investeringsstrategi, og hvilke implikasjoner dette vil
ha for porteføljen. Simuleringsmodellen beregner daglige handler for selskapene i porteføljen med sikte på å oppnå en best mulig replikering av referanseindeksen. I tillegg anslås
porteføljens indirekte kostnader som følge av markedspåvirkning.
Simuleringen inkluderer også et rebalanseringsregime som skal sørge for en stabil fordeling mellom aksjer og obligasjoner gjennom perioden. Modellen tar høyde for avkastning, utbytter, emisjoner, oppkjøp, sammenslåinger, spilts og reversserte splits, spin-offs og til en viss grad kapitalnedsettelser. Simuleringen oppnår en relativ volatilitet med referanseporteføljen på 0,60 %, og en alfa på 0,1%. Replikeringsevnen varierer i løpet av perioden, og er spesielt lav rett etter de halvårlige indeksendringene til referanseindeksen og i forbindelse med rebalanseringsregimet mellom aksjer og obligasjoner. Med utgangspunkt i utredningens benyttede rammeverk, kan ikke den oppnådde alfaen forsvare det observerte risikonivået målt ved relativ volatilitet. Videre argumenteres det forat det er grunn til å forvente at en passiv forvaltningsstrategi vil lede til opportunistisk tilpasning av andre aktører, noe som vil medføre økte kostnader for Folketrygdfondet i form av markedseffekt. Det konkluderes med at en passiv investeringsstrategi ikke vil være et gunstig alternativ for forvaltningen av Statens Pensjonsfond Norge. | nb_NO |
